Opprettet 15. August 2015

MiriMoro

Når man har mye å gi

- PCOS - Kampen mot en større seier

Oppdatert: 02.april.16
Kampen mot en større seier - 16.05.2014 kl.16:52

Da var det et år siden sist jeg hadde blogget da =) :P Vært veldig kjipt at jeg mistet så motivasjonen til å skrive. Men jeg kom innpå her nå, fordi det var noe med sykdommen min jeg ville se tilbake til. Jeg leste nettopp om begynnelsen på det marerittet for 4 år siden. Og nå har jeg den gledelige nyheten, at jeg må ha funnet seier! Jeg ser jo tilbake til starten av den kampen, at det var flere ting jeg ikke forsto, som jeg forstår nå. Skulle jeg dele nå eller senere? Jeg var så godt i gang å tenke gjennom det. Kanskje jeg liksågodt skal dele, for da vet jeg det er like moro å lese dette senere som de var å lese begynnelsen `=)


Så hvor skal jeg begynne... med fortsettelsen..? xD :P Jeg har litt lyst til å finne et bilde som kan være med å gi liv i hvordan ting har vært til nåde fra Gud. La meg se...

Det første som slo meg da jeg åpnet facebooken min var dette forsidebildet mitt. Det minte meg om min andre PCOS venninne nå. Vel vi er bare 3 jeg vet om. Og det har ikke vært lett å være nesten alene om denne ukjente sykdommen. Men denne uken hadde jeg henne, ene på overnatting. Og det var selvsagt til stor glede. Det som kanskje var mest oppvekkende for meg, var hvor viktig Gud er i dette og har vært! For min venninne sliter, slik jeg også slet. Hun kaller seg selv svak, og klarer ikke å holde seg unna godsaker og motivasjonen for treningen er på bånd. Slik jeg også en gang kjempet etter mer styrke. Å stå imot fristelser og få motivasjon mot trening, er ikke lett å gi råd mot. Jeg skjønner liksom ikke hvordan jeg klarte det så lett. Nei, det var ikke lett.. men jeg husker jo styrken jeg fikk for å mestre og å bare putte i meg smoothie til nesten alle måltider.
Men mens vi pratet, fikk jeg et lys på hvordan kraften ville gjøre oss sterke der vi er svake. Hva som måtte ha funket for meg. Guds Ord. Jeg var ikke akkurat god i å lese i bibelen. Men jeg var totalt søkende, selv i de verrste svingningene. Selv om jeg ikke leste bibelen, så leste jeg hvert fall bøker som relaterte til bibelen =) Og kreativ nok nå, hadde jeg jo laget bibel pugge kort denne våren. Det var mitt forslag til henne, å pugge, meditere over Guds Ord. Så hun fikk kjøpe med seg en serie på 6 bibel vers som hun vil prøve ut å pugge fremover for å se om det hjelper. Jeg måtte jo bare tro på denne sannheten! Den Hellige Ånds kraft tar bolig i deg, og gjør deg sterk der man måtte være svak når du leser og får gjort Guds ord levende i deg. Levende i deg, gir kraft og styrke der man er svak =) Ingenting annet følte jeg var noe bedre svar. Men vi lagde både sunn sjokolade og trente dansespill sammen. Hun kjøpte selvsagt alle ingrediensene selv etterpå og lånte med spillene hjem som en god ny start. Det blir spennende å høre fortsettelsen om Guds Ord gir henne større kraft enn noen sinne mot denne seieren =)

Ja, jeg beseiret en kamp sammen med Jesus. Den Hellige Ånd styrket meg, og Guds nåde var stor!
Jeg måtte bare tro på det gode. Jeg ble oppmuntret om å be om helbredelse. Alle kristne blir det. Men alle blir også skuffet, når det ikke skjer noe, man tror det ikke skjer noe. Jeg ville ikke holde på slik. Jeg vil klart be, men jeg ville tro på noe mer enn at jeg ikke skal ha denne sykdommen... Jeg lot meg tro... at jeg hadde fått... fått noe å kjempe for. Ja, i denne sykdommen har jeg fått noe å kjempe for. Og når jeg har fått noe å kjempe for, så er det en seier. Det er en seier i helbredelse. Og jeg har tro på at helbredelsen kommer når jeg har fått en seier i min kamp mot å få symptomene mine i sjakk. Når jeg har nådd et mål, et mål som sykdommen gir. Og bønn er like mye en kamp som det det er å kjempe gjennom å holde seg unna fristelser og å få til å trene hver dag. Jeg ville kjempe det sykdommen min er verdt å kjempe for! Jeg prøver ikke å helbrede meg selv, men jeg går i dette med tålmodighet fordi jeg skal få bli sterkere etter Guds vilje. Når jeg har nådd hans mål og plan med disse lidelsene og disse kampene, setter han meg fri slik han har lovet, og slik jeg har bedt om. For jeg har bedt, en dag blir jeg et produkt av alle disse bønnene som ble bedt! Jeg gir ikke opp troa på det =)
 Jeg lærte så ubeskrivelig mye. For hver ødelagt del i kroppen, vil djevelen komme og plage meg. Spesielt ved vitamin mangel. Det beste eksempelet på vitamin mangel... er D vitaminet som kan påføre pchizofreni om manglet er for stort, medfører overnaturlige syn, hører stemmer osv. For mye sukker skaper høyt blodsukker som faller med tiden og da blir man veldig deprimert og alt er bare dritt. Et par eksempler. Det jeg mente, var at Djevelen tar alltid tak i ødelagte biter. Jeg kunne nesten beskrevet meg som pchyzofren på den tiden. Djevelen angriper så fort det er en åpen dør inn. Jeg har møtt så mange med lignende lidelser. Til og med ftruffet en som stadig snakker med døde mennesker. Alle kalte henne pchyzofren, men jeg vet at til og med helt friske folk kan komme i kontakt med døden, for å se dødens løgner slik Djevelen kan vise. For alt ondskap fører til mer lidelse og sykdom. Vi må passe på oss selv. Vi kan unngå så mye onskap i livene våres. Vi må være på vakt! Og alltid huske å vende oss til Gud enten vi har vendt oss bort bevist eller ubevist.
Sist bibelgruppe gikk det virkelig opp for meg at Gud aldeles ikke er i en form av å ville straffe oss via sykdommene. Men hva kan være årsaken når det finnes en GOD Gud? Vi er ikke fullkomne mennesker. Vi feiler støtt og stadig. Vi tror kanskje sykdommer kommer av feilene, for å bli straffet av Gud... men nei, nå fikk jeg et nytt syn, så fort vi synder mot Guds vilje, snur vi jo oss vekk fra Guds Godhet! Og hvilken andre retninger finnes det da om vi ikke er i retningen mot Gud? Jo, da står vi plutselig vendt mot djevelen. En liten invitasjon for hans ondskap. Men for det andre, kan vi FÅ på grunn av fremtidige kall. Hadde det ikke vært for alle disse kampene jeg har vært igjennom, ville jeg aldri klare fremtidige kall tror jeg. Gud gir aldri oss en kamp vi ikke kan beseire, husk det! Får vi en kamp i lidelser, er det ikke ment oss ondt når han vet vi vil beseire den. Det løpet vi løper er kanskje langt og tungt, men vi vil nå målet i en oppbygd styrke. Alexander Rybak hadde bare 4 hviledager på et år han. "Hadde det vært et vanlig menneske hadde den personen vært på sykehuset" kommenterte en bekjent av ham. Jeg har hørt om bakgrunnen, og oppveksten har vært en stor kamp. Han suksee var avhengig av hans tidligere lidelser. Jeg liker å lide for å bli mer lik Jesus jeg! For jeg lider for han! Og bare når jeg sier det, smiler Gud! Jeg lider ikke bare for han, jeg lider også med han.. han lider med meg. Men nå er nok den verrste lidetiden over? Jeg vet at jeg ikke skal vende bort fra Guds Ord(bud), og ville det beste for tempelet mitt (kroppen/helsa mi). Med det å ta virkelig vare på meg selv og holde mitt liv fast i fokus på Gud i alt.. kan forhindre djevelens verk hos meg.
Så hvordan gikk det seg til? "Var det ikke så du sa at Gud kommer i siste liten?" Spurte min Ny-Frelste venninne. Hun var med å erfare dette. Gud vil at vi skal være tålmodige og stole på han til siste sekund ved stupet... Og jeg er så glad venninnen min satte nettopp denne troen så høyt! Noe hun husket best, og av det første hun spurte om som bekreftelse på at sannheten var hos Gud. Hun bodde hos meg i 3 måneder. 3 måneder tett innpå en person med en helt annen livsstil motsatt av meg. Men det tok henne 4 måneder å ta imot Jesus. Det var min tro satt på prøve... Og alt handlet om å være tålmodig og stole på Gud i alle ting. Jeg hadde jo aldri ført noen til tro før, hadde ikke en gang hatt stort nært forhold til en ikke kristen person en gang. Jeg hadde funnet å stå fast på at om jeg ikke lyktes med henne i frelse da hun flyttet ut, så hadde Gud valgt meg fordi det var noe jeg ville beseire, hva enn hans plan var, så var det noe JEG var utvalgt til å beseire. Jeg skulle ikke bli skuffet! Nettopp det også sykdommen min ga meg i utfordring. Jeg trodde og håpet det ville bare ta et halvt år å komme meg til å få symptomene mine i sjakk... men nei.. det tok jo meg 4 år. Jeg fikk denne kampen og disse lidelsene ved at det var noe jeg ville klare å beseire. Gud valgte meg fordi det var noe jeg ville klare. Jeg måtte ha troa, stole på Gud, tålmodighet. Om jeg føler han ikke er her nå, kommer nå, så vil jeg merke det med tiden, at mot det siste, mot stupet, han lot meg se stupet, for å forstå at ned dit skal jeg bare ikke, jeg skal jo blant annet bli brukt til å fraråde andre å gå mot et slikt stup, for ned et slik stup er djevelens verk. Venninnen min fikk også se et slikt stup, og da vi bodde sammen, ser jeg jo det nå, hvordan jeg ville prøve med Guds kraft å holde i henne så hun ikke skulle falle ned det stupet.
Jeg falt veldig fra nå. Utskeing og dårlig søvn er dårlig kombinasjon for en som meg... så i stedet for å slite ut hjernen min med å lese og skrive mer på det her.. Så tenker jeg å skrive flere innlegg etterhvert som tiden går =) Så neste innlegg håper jeg å fortelle reisen pungtevis gjennom disse årene. For jeg har ikke gjort stort mye annet enn å jobbe både fysisk og psykisk med å komme meg på beina. Og har stor fremtidstro med meg for hva Gud vil opp i alt dette =) Takk for forståelse og medfølelse!