Opprettet 15. August 2015

MiriMoro

Når man har mye å gi

- PCOS - PCOS livet er hardt!

Oppdatert 02.april.16
PCOS livet er hardt! -  31.10.2012 kl.17:36

Jeg trodde det ville gå greit å spise seg frisk.. men ser bare frisk ut.. ja er det maten som bestemmer mot utssendet med tanke på fedme...? Mens treningen bestemmer det mer innvendig? Rare greier..


"Du er så fjern Miriam, skulle tro du var på en annen planet," sa kjørelæreren min på vei hjem igjen fra oppkjøringen. Jeg hadde ikke skeiet ut dagen før. Han pleide å si det hvor jeg var bevisst på hvorfor jeg virket så fjern. Men nå sto også jeg der med et spørsmålstegn. Oppkjøringen gikk ikke så bra =/ Jeg fikk en lett vei, E18 opp mot Heistad.. men allikevel var det vanskelig med alle rundkjøringene. Opp i nærmere 70, 80, så kom pluttselig en rundskjøring, og en der, og en der. "Du kommer alt for fort inn i rundkjøringene" Så det var en av de grunenen til at jeg strøk =/ så da må jeg vel vente nesten to måneder til en ny oppkjøring til 4000 kroner...


Jeg kom ned til smoothiebaren og Elisabeth omfavnet meg i det jeg startet å gråte.
Det var lett å gråte selv om jeg vet at en sjanse kommer igjen. "Sykemeld deg Miriam" Hun tenkte på sykdommen min først, fikk det ikke med seg med en gang at det var oppkjøringen. Jeg er jo veldig grinette når jeg er dårlig i sykdommen min.... trodde det ville gå over.. men der tok jeg feil. Jeg fikk scannet meg på Smoothie baren og så at jeg hadde fått for mye fedme innvendig og at muskelamssen har minket. Ikke bra. Jeg var rett og slett overvektig selv om det ikke så slik ut. Mine symptomer utløser seg deretter.. Slitenhet, trøtthet, humørsvingninger.. ja,.. tåler stress mindre. Så skal si det var tøft med alle de 8 timene på jobb hver dag. Har jeg ikke overskudd av energi nok.. blir det mer stress enn bare mye å gjøre. Og stress.. påvirker blodsukkeret som påviker humøret og jeg legger på meg. Ikke greit azz Jeg fortsatte dagene på Kiwi hver dag, uker på uker. Vel det startet vel med da jeg var i Tusenfryd med tremeningen min og skeiet ut med is og diverse? Dagen derpå var full hele dagen.. Ute på dagen og jobb kvelden, derpå jobbet jeg fra morgenen etter. Jeg kom til veilederen min og begynte å gråte da jeg tok frem den våte regndressen min igjen. Jeg lo av meg selv bak tårene.
Men hun mente absolutt at jeg skulle klare jobben da. Men hun hadde nok ikke forståelse nok. Jeg kom på jobben og alt var galt. "Skulle jeg få en pose eller?" Kunne kundene spørre om jeg glemte å gi dem det jeg lovet dem. Da hisset jeg meg opp. Men holdt det så godt jeg kunne. Jeg så utover pølsene klar til å bøye meg og legge dem ut... eller ikke.. jeg stoppet opp. Dette klarer jeg ikke mer av. Dette er ræva!! Jeg sykemeldte meg noen dager og skrev dumme meldinger til sjefen en natt over hvordan jeg ville gi opp hele jobben. Han har hørt det før og nå vet han at det er slik jeg blir når jeg blir skikkelig utslitt og dårlig. Gråt hele natten. Fikk sjeft av veilderen min at å sende meldinger til sjefen midt på natta.. var ikke noe man gjorde!!! Shit!! Men jeg ble jo tilgitt for det da. Men jeg var tilbake etter å hatt litt pause og fikk snakket skikkelig med sjefen. Vi trappet ned. Nå jobber jeg 3 dager i uka og fokuserer på å trene de 2 fridagene ekstra jeg har fått, eventuelt mer der jeg får tid. For da får jeg tilbake den rette muskelmassen min igjen =) Å bli normal vektig er klart veldig viktig for å holde meg frisk.. og for å sikre meg jobben!! Så slik ser mine trenings planer ut fremover:
- Svømming (alene)
- Turgåing rundt Børsesjø (med venner)
- Skøyting (med venner)
- Klatring (med stine marie elller pappa)
- Ikke minst.. Sving Kurs 6 torsdager fremover med en ny fantastisk kompis =D Første gang i morgen.

I tillegg til mer trene fokus tror jeg at jeg skal kutte ut mer aktivt sosialt i ukedagene, satse på BARE det jeg vet 100% gir meg påfyllet jeg trenger, er Alt for tom og møter jo flere skuffelser enn jeg får påfyll... Så må endre tiden jeg har med venner. Satse på de beste... Men hvem er de?? Vel tror jeg har funnet svaret... Noen kompiser står for tur :) Har 2 herlige kompisser som stiller opp nå. Fant ut at gutte venner er som å stå foran et vindu. Man føler man blir sett inn til, og ser jo noe helt annet i det andre rommet også. Mens en venninne er mer som å se i et speil. Man ser bare likheter og det er en vegg bak... Klart det er mer spennende å se i et vindu, ting man kan ønske seg der bak xD Man kan jo til og med se litt av seg selv der hehe.

Ja.. så da har jeg nettopp fått ny oppkjørings dato. 20 November. Litt kjipt med glatta.. den har jeg ikke øvd meg på. Kanskje lurt. Skal til veilederen min i morgen og får vite om jeg får bostøtte allikevel.. for sjefen min syntes jo ikke jeg er stabil nok. Ja ikke greit å bo her hos mor og far på en slik avstand med dårlig transport. Jeg vil flytte til Porsgrunn tilgjengelig for mine nærmeste venner og sentralt med transport til og fra jobben =) Jeg føler det går den rette veien heldigvis. Men akkurat i dag etter jobb, vil jeg bare til sengs og syte over hvor slitsomt dette er å ville gi opp igjen. Men jeg må jo bare holde ut. Dritt at praksissen min må forlenges hele tiden. Men jeg får vel si det sånn.. jeg gir ikke opp før sjefen gir meg opp! For han har visst veldig troa på meg =) At han synte sjeg passer inn og gjør en strålende jobb.. bare jeg har kontroll utenom jobben også. Jeg vil ikke la foreldrene mine henge over meg. Jeg vil ha fred, stillhet og ALENE TID! Ta mitt eget ansvar, ikke demmes ansvar!! Jeg vil ikke la transporten slite meg ut.. jeg vil ha det tilgjengelig til alle tider! Jeg trenger vennene mine, jaaaaa!!!!! Jeg vil bo dem nærmere!! Får jeg ikke flyttet ut så får jeg vel heller ikke jobben.. så de bør jo gi meg bostøtte. For jeg får jo ikke penger utenom.. Teite greier. Ønsk meg lykke til!

 PCOS livet er hardt!