Opprettet 15. August 2015

MiriMoro

Når man har mye å gi

- PCOS - Mitt liv med PCOS

Oppdatert 13.sept.15
Mitt liv med PCOS - 23.12.2011 kl.12:28

Leste en annens blogg med et slikt innlegg som fristet meg å gjøre det samme av den sykdommen jeg har nå.. Litt kjipt selvklart, men jeg vil også vise til hvor heldig jeg er på noen av pungtene som om det er en hensikt ved at jeg har det. Ganske så sprø historie del i livet mitt. Står om den lengre nede på siden. Men først:

PCOS er en kombinasjon av flere symptomer. Den medisinske diagnosen stilles utfra følgende kriterier:

  1. På ultralyd sees mer enn 10 cyster i eggstokkene som alle er mindre enn 1 cm.
  2. Minst to av følgende problemer:
    a. Menstruasjonsforstyrrelser (lang tid mellom menstruasjonene)
    b. Sjenerende hårvekst på kroppen 
    c. Manglende eggløsning
    d. Økt nivå av såkalte androgener (testosteronliknende hormon) i blodet
Hvorfor oppstår PCOS?
PCOS er et sammensatt og vanskelig problem. Syndromet oppstår når eggstokkene produserer for mye mannlige kjønnshormoner. I tillegg får man en økt produksjon av østrogen. Dette fører til at eggene som skulle modnes i eggstokkene ikke får modnet skikkelig, men blir til væskefylte hulrom (=cyster) i stedet, og eggløsning uteblir (og det blir vanskeligere å bli gravid). Overproduksjonen av mannlige kjønnshormoner er årsaken til mange av symptomene som kan oppstå hos dem med PCOS. I tillegg spiller også insulin en rolle ved PCOS; kroppen reagerer dårlig på insulin, og man får såkalt insulinresistens. Også insulinresistensen kan føre til fruktbarhetsproblemer.


Symptomer på PCOS
PCOS er et sammensatt hormonelt problem, som kan gi veldig varierende symptomer i ulik styrke hos dem som har problemet. Følgende symptomer kan være et tegn på PCOS:

  • Vektøkning
  • Sjenerende hårvekst (såkalt mannlig behåring; på overleppen, haken, innsiden av lårene og under navlen)
  • Noen mister også hår på hodet
  • Kviser
  • Lang tid mellom menstruasjonene
  • Vanskeligheter med å bli gravid
  • Du føler deg trett og sliten
  • Mange spontanaborter
Hvordan stilles diagnosen?
Ofte tar det lang tid å komme frem til en endelig diagnose. Symptomene er ofte varierende og sammensatte, og kan forveksles med andre problemer. Dersom du har mange av symptomene som nevnt over, kan det være lurt å sjekke om du har PCOS. Blodprøver for å måle hormoner er viktig. I tillegg blir ultralydundersøkelse av eggstokkene gjort. Både gynekolog og endokrinolog (ekspert på hormoner) kan hjelpe med utredning av slike hormonelle problem.
På lang sikt
Når livmoren konstant står under påvirkning av østrogener uten gestagen får ikke livmoren kvittet seg med slimhinnen. Normalt kvitter man seg med denne slimhinnen (endometriet) hver måned når man menstruerer. Hos dem med PCOS kommer menstruasjonen gjerne sjeldnere enn hos andre, noe som fører til at slimhinnen blir tykkere og tykkere. På lang sikt kan dette øke risikoen for å få livmorkreft. 
Dersom blodsukkeret ditt er for høyt, øker dette risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Min opplevelse:

Det året jeg fyllte 20 år i fjor 2010 var det året jeg skulle starte på Bibelskolen Devoted i Filadelfia Oslo. Husker godt tilbake til sommerferien hvordan det begynte. Jeg hadde helt forferdelig humørsvigninger, depresjoner og følte meg pluttselig veldig utenfor vennegjengen min. Jeg var mer sliten enn før til og med å være sosial. Når jeg tenker over det så var det jo nesten som å ha ME heh... Jeg fikk også pluttselig mengder med kviser. Jeg kjøpte nye produkter fordi jeg trodde jeg hadde fått parfyme allergi, men da ble det bare verre.. trodde at det var slik huden skulle reagere i starten fordi det var rensende, men endte med at jeg heiv produktene hardere og hardere i veggen jeg ble så forbanna.
Jeg dro til legen høsten 2010 fordi jeg vill finne ut hvorfor jeg hadde så mye kviser, hvor mensen ble av og hvorfor magen min hadde begynt å romle så fælt. Vi tok blod prøver. "Du har hormonforstyrrelser og irritabel tarm" Fikk jeg vite den dagen hos legen. "Du burde spise Activia, Biola og holde deg unna sukker, melk og gluten" Øøøøh What? Inneholder ikke Activia og Biola både melk og sukker? Var sørenma ikke stort mer jeg fikk vite, annet enn at jeg fikk noen P-piller som skulle hjelpes mot hormonene for å få huden og mensen min tilbake. Legen sa jeg skulle gå på de pillene i et helt år.
Jeg ser tilbake til Bibelskole året... Husker jeg gråt nesten hver eneste dag. Jeg fortsatte å spise feil mat for jeg visste jo ikke konkret hva og hvorfor... Jeg hadde disse grusomme følelsene. En gang i klassen skulle vi ha om Kenya fordi vi skulle dit. Jeg var skrå sikker på at følelsene sa at jeg ikke skulle dit. At det var et tegn fra Gud hahaha. Jeg gråt, vrei meg og ville bare hjem. Jeg nekta å dra til Kenya "Tenk om jeg blir glad i Kenya og vil tilbake dit, men jeg vil bare tilbake til Peru!! Så jeg nekter å dra, for vil ikke bli like glad i Kenya som Peru!" xD Jeg kranglet med læreren og gråt i armene til vennene mine om alt.

Velsignelsene må jeg ikke glemme. Jeg er 1.80 høy så jeg rakk så og si akkurat ikke å bli seans overvektig ut før jeg fant ut at Lavkarbo var en løsning i April (i tilleg til at jeg faktisk trente) Ja, samme høsten jeg flyttet til den bibelskolen ubevist at jeg trengte det så mye. Jeg trente 3 ganger i uka. Jeg gikk alikavel opp i vekt. Fikk fornyet energi da =) Men at jeg i det hele tatt fikk trent (noe jeg aldri fgjør hjemme i skien annet enn at jeg syklet enn hvor jeg skal) Er jo bare utrolig når jeg faktisk trengte det.
Så takket være treningen blant annet og at jeg ikke er så glad i søtsaker. Så jeg nådde 83 kg før jeg begynte å gå nedover igjen. Den nye legen sa sist undersøkelse nå i Oktober at jeg må passe på vekta.. og hun ble sjokkert over å se meg, hun hadde aldri tippa at jeg hadde PCOS.. så flaks har jeg med høyda, hadde jeg vært lavere hadde jeg vel virkelig vært feitere =P i forhold til andre som sliter med å komme seg ned i vekt! =O Er evig takknemlig til Gud for det!!! Tenk, før var potetgull og brus min favoritt, men en dag sa det stopp.. og det var flere år før jeg fikk denne PCOS-en. Jeg har aldri vært noe kake menneske og heller ikke snop menneske. Dette er mine eneste fristelser i smågodt staben:
+Sopp og Marsipan fiskene
Og tenk jeg har heller aldri vært noe sjokolade menneske. Husker en hjelpe lærer på barneskolen sa "Du er heldig som ikke liker sjokolade" Men jo mørkere jo bedre.

Det var som om det ble satt på en knapp i meg da jeg fant det ut i april. Det ble nei til hver minste ting, til og med mais begynte jeg å pirke ut av hver å en salat. Folk ble sprø av meg.. heh.. Jeg tok med meg Skyr på hver eneste besøks kveld hjemme hos folk i klassen med kake mm. De ble sjokkert, jeg erstattet all feil mat med youghurt og nøtter hah. Kjøpte allt på forhånd. Tenk, jeg har ingen allergi og heller pleier aldri å si nei "Jeg liker ikke" Jeg kan stappe i meg alt. Men nå.. så ble halvparten av all mat Nei-mat =P

<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3 =


Dessuten så fikk det meg i ekstra nærmere forhold til Gud på bibelskolen. Jeg ble kanskje usosial og deprimert fra klasse gjengen som jeg aldri fikk så godt forhold til, men jeg gråt til Gud med ALT... aldri søkt så mye før. Og jeg skrev masse. Skal tro jeg kom så mye nærmere Gud med alt jeg ga til han ^^, Hadde jeg hatt det bare bra og bare vært sosial hadde Gud blitt fjern hehe. Men jeg fokuserte VIRKELIG bare på han det året.

Gud reddet meg det året. Like før jeg fyllte 20 år (før PCOS oppstod) fikk jeg for meg gutten jeg trodde Gud mente han ville ha for meg. Jeg hadde han for tankene hele tiden. Han igjenoprettet barndomsdrømmen min. Hadde det ikke vært for han, hadde jeg vært mer deprimert enn det jeg faktisk var. Men denne gutten fikk meg til å drømme om fremtiden, var bare det at jeg ble så overtroisk med følelsene og utålmodig haha xD litt av en historie! Jeg la alle tankene mine på han gutten, at om jeg bare fikk snakket med han så ville alt bli bra =P Men Gud hindret meg hele tiden, jeg fikk aldri bli kjent med han. Hva var da grunnen til denne gutten? Jo.. det mest sjokkerende var at når jeg ga han opp i mars og la han fra meg var det bare noen få uker før jeg fikk vite hele sannheten om hva det feilte meg, at han hadde vært der for å få noen å lene tankene mine på drømmende med håp og tro på en større kjærlighet... når jeg også hadde hatt humørsvingninger hele tiden xD Når jeg ikke orket å være sosial, tenkte jeg på han. Jeg ble ikke såret, trist og skuffet over meg selv av å ikke være i kontakt med de andre i klassen min. Men drømte <3


Ja.. mamma kom til meg med nyhetene etter Kenya turen (April 2011) og fortalte hun hadde snakket med legen om at jeg hadde fått PCOS. Hun var kjempe alvorlig som om dette var en døds sykdom.. jeg tok det kjempe fint jeg... =P Jeg var bare opptatt av å finne det positive og hensikten jeg ville tro Gud hadde for meg. Jeg ble bare rasende at hun ikke sa i fra litt før. Hun sa jo hun fikk telefonen i det jeg pakket TIL Kenya, det var den værste turen ever. At hun ikke sa ifra... jeg hadde de værste humørsvigningene ever =( Men hun var redd for hvordan jeg ville reagere. Vel hadde vært greit å være klar over mine egne følelser da så ikke den turen skulle trenge å bli så pyton =(

Jeg begynte å sminke meg sent den høsten.. bestilte Sheer Cover =) Etter hvert som jeg forsto jeg måtte slutte med sukker og kvisene gikk mer og mer vekk med p-pillene - sakte men sikkert pynte jeg til annsiktet, så håret med blant annet ny farge og satte hull i øra så folk fikk stadig se en vakrere og vakrere Miriam da våren kom på ny =D
er jeg nede på 75 kg =D det er det laveste. Det værste var når jeg sto mellom 77 og 79... jeg gikk opp og ned i flere måneder... HATET DET... jeg fikk panikk på 79 for nektet å gå opp i 80 igjen xD Så jeg har gått fra 83 til 75 på ca 9 måneder ellerno. (mens mamma gikk ned 10 kilo på 4 måneder av samme diett) Følte jeg oppførte meg som om jeg hadde matforstyrrelse foran speilet og på vekta når jeg egentlig vet jeg ikke var så ille ute xD Jeg ville bare bli sikra!

Og jeg er veldig happy =)) Jeg kan bestemme over mine egne følelser. Greia er bare det at skal jeg synge... så er det noen følelser som mangler på grunn av lavkarbo dietten for at jeg skal kunne gi alt xD Kan jo bare ta litt korn blanding så kjøres det på igjen haha. Jeg vil jo bli sanger vett. Da skal det mye følelser til for å bli bra sanger. Jeg trenger ikke tenke på noe spesielt trenger bare å spise litt gluten xD Og så ellers kan jeg bestemme å være i super humør når jeg spiser Lavkarbo xD

Jeg forstår andre som ME og Autisme og Diabetes mm. Autisme for eksempel har også følsomme hormoner så de bør også gå på lavkarbo/uten gluten for å forhindre sine humørsvigninger. Og har snakket med flere diabetikere.. jeg KAN jo få det om jeg ikke er forsiktig. Godt å kunne få og gi forståelse, for jeg har virkelig gått over streken en del ganger når jeg snakker med folk som ikke forstår... PCOS liksom, ingen viste hva det var, tok tid for meg selv å forstå det. Jeg trodde jo Bibelskolen skulle hjelpe meg å finne meg selv, så når det var over måtte jeg finne meg selv på nytt. Så kan tro folk fikk overdose av snakket mitt om å forstå meg selv på nytt, men NÅ så snakker jeg nesten ingen ting om det lengre...
Klart litt kjipt med barn vanskeligheten da. Men det positive jeg lar meg tro er at jeg vil få MIRAKELBARN =D som er verdt å kjempe for! Mamma fikk spontan abort... jeg legger tro på at jeg har en storebror i himmelen som er der for meg når broren min er syk og jeg ikke har noen andre søsken å støtte meg på =/ Hvis jeg får spontan abort vil jeg oppmuntre mine andre kommende barn om den støtten som kan ligge på hjerte å ha flere søsken i himmelen <3 Jeg har jo alltid drømt om en stooooor familie ettersom vi bare er to her. Men det kan jo bli vanskelig =/ alikavel kan det jo være at jeg får større en forventet med flere i himmelen om jeg får. Og det vil jeg bruke for bare gode ting =) Så er glad jeg er kristen!
Noe av det verste... er at det er fælt å møte dem fra klassen igjen. Jeg får et snev av de samme følelsene bare å se dem, de tok meg liksom ikke for den jeg var. De var vant til at jeg var stille i klassen... skulle gjerne gått den skolen om igjen for å knytte vennskapa bedre. Men i steden hadde jeg dummet meg utrolig ut...

Har hatt et fri år nå for å finne meg selv på nytt. Og jeg er ferdig med P-pillene så huden min er kjempe bra igjen =D Samler nye krefter.. fikk ikke jobb, gått litt på nav kurs. Ser frem til et balansert nytt år inn i jobb mm. Har hatt et utrolig halvår så langt med en helt ny sunn gjeng <3 Og fikk en herlig omtenksom forståelsesfull *kompis* som også må gå på  lavkarbo for å unngå å få diabetes. Det var et bønnesvar!!! Han er en slik etterlengtede kompis jeg kunne komme å prate til om nesten alt av våre flere like områder ^^, Så får kjæreste komme senere når jeg har fått nok styrke i meg selv =)

Ditetten og Helsa mi vil jeg ta vare på =) At jeg alltid har det for meg at jeg må holde vekten nede ellers så ligger jeg i fare xD Tenk.. da jeg startet på lavkarbo dietten sammen med mor etter å ha funnet ut at den er best for meg og min irritabel tarm, -så var det like før alle forsidene på avisene og tv sendinger raste ut med LavKarbo dietten annbefalt. Og alle oppskrift bøkene og brøda med lavkarbo med mer som ble produsert. HIMMÆRN! Glad dette ikke er for 10 år siden, NÅ får jeg hele Norges støtte. Gud ga meg en jo en stor og gyldig grunn til å slanke meg, ta solarium (fordi jeg trenger D vitaminer), sminke meg (etter kvise arrene), må ta B vitaminer (får bedre hår, hud og negler =D) osv haha. Får i meg viktig tilskudd som andre kan glemme. Fornøyd. Hadde det ikke vært for at jeg hadde irritabel tarm i tillegg hadde det nok vært vanskeligere å holde meg unna enkelte fristelser... men vet at spiser jeg feil mat... fyker jeg fort på do xD Genialt haha

Victoria Beckam

Visste du at Victoria Beckam har også denne diagnosen =)
Husker da Spise Girls var inn på barneskolen.. da de ville vi skulle spille dem... valgte de alltid ut meg til å være henne xD blant annet fordi hun hadde kort hår som meg. Litt rart å tenke på det i dag. Og jeg forstår henne nå etter alt sladderen som har vært om henne, hun har det kjempe tøft. Men ingen skjønner hvorfor hun virker overdrivende, jeg gjør.