Opprettet 15. August 2015

MiriMoro

Når man har mye å gi

Musikk - Blogg - 2015

// Desember //

Første innspilling i julegave
tor.31.des.15 // 12:24
Ja, det er jo et par dager siden julaften nå, men var jo litt ups n downs med hvordan jeg syntes det gikk, når jeg ikke følte det var helt vellykket med resultatet. Det skulle jo på en måte bli min første singel. Var forsåvidt en fantastisk opplevelse da jeg sang inn i dette studioet. Da jeg hørte meg selv synge inn og det var som om jeg hørte sangen allerede ferdig produsert... jeg følte at det var dette jeg var skapt til, en helt overkommelig fulkommen følelse. Jeg skulle ikke stoppe med dette, men søke i iver og glede for å være på hans vei liksom. Og at dette var til Guds ære, en bønn, en trøst, et håp og noe til å inspirere andre med. Jeg bare... syntes resultatet ble så himla tregt. Prøvde jo å si det... men var jo ikke lett så liten erfaren, sangen gikk så sakte at det liksom ble så kjedelig. Men han mente at man måtte da høre hva jeg sang... Jeg fikk heldigvis overskudd til Jul av penger, så holdt av de 3000 kronene han sa det ville koste å få sangen ut på cd og jeg rakk det akkurat før julaften så jeg kunne pakke den inn og gi til mamma og pappa. Jeg hadde også kommet godt i gang med å redigere familie filmene til musikk videoen jeg ville lage og planla dagen jeg skulle filme til at jeg selv skulle mime inn i musikk videoen. Men så stoppet jeg opp med det. Det ble ikke noe filming, også litt fordi jeg fikk jo flere prosjekter i hendene som sangene til nyttårsaften å øve på, måtte fullføre julegave kjøp, var mye jobbing og ja, mye rett før jul. Jeg mistet bare rett og slett motivasjonen fordi jeg var litt missfornøyd likevel. Det kunne vente, musikkvideoen var en brann til å vise fram våres høyeste ønske i jula... Men cd-en ble da gitt til jul, og utsatt til å høre på, de kommenterte også dette at den var treg. Og den hørtes jo ut som en midi, gitaren melodien der var ikke helt min stil likevel. Men jeg oppmuntret meg selv med at det var ikke bortkasta penger, det var til Guds rike, jeg betalte for en bønn. Dette blir nok lønnet tilbake en dag. Og jeg vil lage musikk videoen selv om den vil sikkert skape like mye skeptiske innblikk hos publikum også. 7 minutters sang er jo lenge. Men det er en start uansett.

Vil jeg spille inn flere der? Han var da kjempe flink... men som om jeg venter på noe enda større og dette bare er en smakebit som holder tålmodigheten oppe. At jeg kan spare pengene viss jeg bare er tålmodig. Jeg har fått enda mer som holder tålmodigheten min oppe. Ikke minst har Gud kalt meg til større og mer avanserte ting som krever mer av meg, ja jeg med glede kjenner meg kalt, fordi Gud vet jeg nå er egnet til det. Etter 5 år vil han nok si at alt skal bli bra igjen. Jeg har blitt holdt tilbake fordi jeg har hatt mine kamper som ikke egner seg sammen med annet arbeid og engasjementer... Men jeg føler meg bedre også. Livet kan endelig begynne! Så må bare fortsette å være tålmodig og takknemlig, selv om det kan til tider våre sårt å bare få NESTEN det jeg ønsker meg...
 Glei rett inn som ungdom og lovsangs -leder
man.21.des.15 // 17:06

Ja, det har skjedd litt siden sist, og det skjedde fort. Så fort jeg ble kjent på Gulset, glei jeg rett inn i miljøet, og jeg digger ungdommene! De har for få ledere og da jeg vurderte å bli med på avslutningen i Siljan, trengte de jo flere sjoførere, så jeg fylte bilen og mens vi var der, ble jeg både satt til å lede ann bordvers og bursdags sang, Miriam med den sterke og modige stemmen hehe. Jeg har vært mye på menighets besøk, men nå så var det nesten så jeg glemte det, jeg fikk bare i hode for meg fremover at jeg vil bruke mest tid på disse ungdommene. Flere av oss endte opp på samme Julebord på Acta Normisjon etter et par leirer som ledere. Og på det julebordet var det noen leker, konkuranser og underholdnings innslag som fristet å ta med seg til nyttårsfeiringen på Gulset. Jeg visste jo egentlig ikke hvor jeg skulle feire henne, men etter å ha blitt bedre kjent med denne gjengen, ble det jo nesten en selvfølge. Og ettersom jeg frydet meg over ideene, tenkte jeg at jeg da liksågodt kunne joine Nyttårsaft komiteen også viss de var åpne for det. Ja, selvsagt var jeg visst det =) Så der satt vi en bitteliten gjeng på 7 stk ellernoe på planleggingsmøtet. Jeg ble satt som assistenten til Ungdomspastoren for å skrive ned neste pungter, og vi registrerte inn eventuelle ungdommer som kunne bidra til hver oppgave for fest kvelden. Uten at jeg helt fikk det med meg, begynte pastoren å ringe rundt og sende meldinger, spurte forsiktig de andre i teamet "Er hun flink å synge da? Noen andre vi kunne spurt?" det var visst snakk om å få til lovsangsteamet for kvelden. Men meg da? Tenkte jeg forsiktig. Da vi kom til pungtet prosjektor styring så så han på meg, "Kan du ta den? Siden du har gjort det før?" "Men jeg har jo litt lyst til å være med i lovsangstemaet da viss jeg kan" "Å kan du det? Kan du spille piano? Kan du synge samtidig? Kan du lede hele lovsangen alene så jeg kan fokusere på talen?" "...ja?" Han ble kjempe glad og slapp alle byrder med å streve etter å finne noen til både instrument og sanger. Da vi var ferdige og skulle til å gå utbrøt han på andre siden av rommet, "Miriam, du må få en ekstra klem fordi jeg er så glad for at du er her" Så ga han meg en stor klem. Ja, jeg var jo blant den eldste, foruten ungdomspastoren, ingen andre har da erfaringer som oss... så jeg bidrar gjerne med støtte viss han trenger det.


Vel det er vel akkurat en uke siden. Og jeg fikk også etterhvert en liste på noen sanger han ønsket vi skulle ha. I går var jeg veldig effektiv, jeg søkte opp på nettet, kopierte inn på Pages og skrev ut, la det i en ny perm og testet hver enkelt på pianoet. Noen utfordrende, noen helt feil tone, noen akkorder som sto litt feil, men noen også jeg ble helt forelsket i som jeg spiller om og om igjen. "endelig kan jeg vise frem hva jeg kan og hvor flink jeg er til å synge" tenkte jeg. Ikke minst, ville de ha noen sanger fra Gulset cd-en de har produsert tidligere. "Jeg har gehør så kan sikkert se om jeg får til å lære noen" hadde jeg sagt på møtet da jeg ble overrekt cd-en. Jeg frydet meg over å endelig bli utfordret. Og cd-en står i bilen enda, hører på den hver dag, men bare en sang falt i smak som potensiell til å øve for lovsangsledelse. Og den sangen heter "I need a miracle" var vel bare knappe 2 dager etter så var den sangen godt i gang og jeg fant akkordene til teksten. A Asus Esus E. Og det gjentas hele tiden. Kjempe fin tekst, enkel, og veldig givende. Da er det oppdraget fullført og jeg føler meg kjempe flink. Jeg syntes det er lettere å bomme på pianoet og syntes jo det låter alltid litt bedre med gitar. Men dette er utfordring jeg har ventet på. Dette skal jeg klare! Han virket ganske inponert da jeg fortalte om fremgangen. "Å hvis ting skulle skjære seg helt, så er det ikke verdens undergang, dette klarer du fint! I have absolute faith in you" Veldig gøy å få slike tilbakemeldinger. Men jeg ville også prøve meg med 2 egne skrevne lovsanger også, "hadde vært kult å hørt sangene da" så da har jeg både sangen I am here to say yes og Keep On. Håper bare vi kan møtes noen dager i forveien så han kan høre de og vudere de, og om det er noe jeg bør øve annerledes. Men det knapt på de korte dagene før feiringen. 


Så tenk det, dette er stor utfordring, og akkurat det jeg strekte meg etter. Jeg var så oppgitt, jeg ville ha fart på drømmene mine. Og nå er jeg pluttselig lovsangsleder i Gulset, vel han er jo hoved lederen da, selv om han er pastor tar han seg også av lovsangen. Men akkurat på nyttårsaften skal jeg lede alene. Og det er drit tøft =D Gleder meg! Var bare utfordrende at jeg ikke kunne sangene utenat fra før av x) Pinlig på et treff under lovsangen hvor jeg bare satt der og hørte på, fordi jeg var sikkert den eneste som ikke kunne teksten, så skulle jeg lede de andre i de sangene på nyttårsfesten hehe. Men jeg har tro jeg klarer det.
Endelig noen som tar gaven min på alvor
tirs.08.des.15// 18:38

I dag skulle det skje. Jeg dro til Gulset til avtalt tid for å prøve ut min gave i profetisk sang. Jeg pleier å gjøre dette mye for meg selv, men når man kommer foran andre blir settingen helt annerledes for da må man ha fokuset på Gud og man vil ikke falle utfor der setningene ikke gir mening og har ord som ikke passer sammen. Jeg kom litt senere fordi kom kom sent hjem fra jobb. Men det gjorde heldigvis ikke noe fordi ungdomslederen var godt i gang med å øve sammen med en av ungdommene som er med i lovsangsteamet, de øvde til lørdagens ungdomsmøte. Jeg satt tålmodig og ventet og hørte på. Når de følte seg fornøyd kom de ned til meg som satt på første rad. Han satte seg på trappen til scenen og hu andre ved siden av meg. Han trengte en ny forklaring på hva profetisk sang innebar. Jeg forklarte det jeg hadde erfart. "Det er sånn jeg har hørt om, men aldri opplevd," sa han i spenning for hva han ville snart oppleve. Og det er klart at det nok var grunnen til at jeg ventet på rette øyeblikk, for folket i menigheten trenger selvsagt å kjenne meg litt mer før de vil slippe frem en som sier hu skal profetere liksom, for det finnes så mange falske profeter. Det han tok frem, han vil prøve meg ut for å se om dette er fra Gud, eller om det er noe som ikke har riktig innhold. Men jeg er jo en som synger mest bønner. Jeg er så glad han er nysgjerrig og vil grave ned i dette. Så spurte han hvordan jeg ville han skulle spille, så var han i gang med en akkord rekke. Jeg fortalte at jeg gjør meg kjent med akkord rekka først, så begynner jeg å nynne, jeg ser svart, så søker jeg etter bilder eller ord jeg kan begynne å synge, så går det som regel av seg selv. Og det skjedde. Først sang jeg om at jeg ville følge Jesus. Ja osv, husker ikke alt, og at jeg ville se lyset og få lyset åpenbart i mitt hjerte... Men det som skjedde etterpå var litt i overkant av min forventning. Ungdommen som satt ved siden av meg var målløs, hun hadde nesten ikke ord, hun beskrev det som at hun kjente det kilte på innsiden, hun opplevde så sterkt noe godt skjedde med henne når jeg sang. Hun ville ha mer av dette, og responderte som om hun kjeldent hadde opplevd lignende. Slik respons har jeg hatt tidligere og slik respons bekrefter jo bare at det er dette Gud bruker og vil fortsette å bruke. Han ble selv litt positiv overrasket og vi prøvde en gang til med en annen akkord rekke. Da sang jeg en takk til Gud for at han ga meg latter og glede og at jeg kunne danse og se andre mennesker bli satt fri. Jeg ble glad jeg fikk noe så jeg kunne vise hva jeg dugde til. Selv om jeg merket at dette helt klart trenges å øves opp, for det var så skummelt at jeg følte jeg ikke visste tidlig nok hva jeg skulle synge før jeg sang det. Ofte kom neste ord når jeg ikke hadde mer å synge... jeg måtte rett og slett bare stole på Gud og det er klart det er det Gud vil, at han skal lede 100% At det skal bli lagt på min munn. Han var fort tydelig på å kunne gjerne ta dette i bruk, så fikk jeg videre spørsmål om jeg kunne noen sanger også, ikke bare sang spontant, jeg skjønte ikke hva de mente med en gang, men de lurte på om jeg kunne lovsanger. De kjenner meg jo ikke så godt så lov  åspørre ja. Så fort jeg sa ja, var de begge ivrige på å teste meg ut på noen lovsanger også. Så tydelig ble det også etterhvert at han ville spørre teamet om de ville ta imot en vokalist til. Men at siden jeg er mye eldre så håpet han at jeg ikke tok mye plass, men at det også ville være en fin mulighet for meg å synge profetisk. Jeg prøvde å finne annen stemme på et av sangene vi sang og de smilte jo et par ganger da som nok var et tegn på at de var meget fornøyd med hva jeg bidro med. Så måtte ungdommen gå og vi øvde et par til, men endte opp med å sitte å prate sikker i over en time. 


I så mange menigheter jeg nå har besøkt og blitt smisket med av så mange ungdomsledere at de trenger ledere og kunne tenke seg at jeg ble værende, så følte jeg for første gang jeg virkelig ble tatt seriøst og sett for hva jeg virkelig brant for. Ikke minst fikk jeg konkrete spørsmål som hva Jesus betydde for meg, hva handlet min tro om, om jeg visste hovedhensikten med frelse, at det var super viktig å vite, ja han testet meg rett og slett, men ofte snakket han mer enn jeg fikk dele. Jeg satt der og forkuserte på at "nå bare ER jeg, jeg svarer på det som dukker opp i hode når han spør og viss jeg bommer noe skikkelig når jeg kanskje mener noe annet, så har Gud full kontroll, hans vilje skal skje uansett, jeg er ikke på intervju og aner da uansett ikke sikkert om det her er noe for meg eller ikke, vi blir bare kjent så er det opp til Gud" Og når jeg var sikker på at han hadde forstått det som utfra min historie at jeg måtte jobbe mer med meg selv og ikke var klar til noe ny lederolle, så endte han heller alltid opp med at jeg trengte bare å lese mer i Bibelen for å bli stødigere, for han virket fortsatt fast bestemt på at jeg var egnet til arbeidet demmes, men samtidig kjente han meg for lite, så tiden må klart vise. Og min brann også ble større da han fortalte om de ikke kristne som pleide å komme på ungdommenes dag onsdags kveldene, hvilken behov ungdommene der hadde. At det var akkurat de jeg kunne nå. Der har vi faktisk mange muligheter, ja vi skal jo nå flere! Så når Gud har brukt meg en gang til dette og jeg vet at han vil fortsette å bruke meg for bare den jeg er, så skal jeg ikke trenge å tenke så langt, det er bare å handle. Men helt klart han har rett! Jeg må være enda mer selvsikker på at ordet jeg har i meg er grunnfestet og enda mer forståelig for det som er det viktigste med frelsen. "Frelsen! Du må vite hva frelse er!" Han hadde ikke vært så konkret viss han ikke hadde troa på at jeg som person kan veilede mange. Jeg delte jo fort livsshistorien min, og det er jo en tøff fortid med mange sår jeg har fortsatt prosesser med. Men jeg viste bare min sårbarhet og at denne sårbarheten er dettopp det som gjør meg sterk og dugende til å også kunne ta ungdommene på alvor.


Men for en opplevelse. Skal jeg bli en ungdomsleder igjen et sted, så er det akkurat dette jeg vil ha, noen å gå med, noen å dele troen med for å være enige om hva vi skal gi til ungdommene, ikke minst at jeg kan bruke gaven min i sangen. Så jeg har et lettet hjerte nå. Og han klarte å sette ord på det selv. At når jeg nå har fått aksept av han som en som vil bruke meg, så kan jeg slippe løs på denne lengselen, jeg kan slippe på den trangen og det behovet som skriker, det er gitt til Gud, nå er det opp til Gud å gjøre noe videre med det. Jeg trenger ikke strekke meg lengre, fordi nå er det satt på veien. Helt riktig. Og jeg kunne lure på om jeg virkelig var klar som ungdomsleder, sa at jeg har bare hatt 5 år utadvendt i dobbeltliv før jeg ble syk og måtte trekke meg tilbake igjen. Jeg måtte gå ut av ungdomsarbeidet og fokusere på meg selv. "Det var modent gjort av deg" så han kan ikke si jeg ikke har søkt Gud for påfyll når jeg trengte det... Jeg har vært skeptisk på å bare hoppe inn i hvilken som helst menighet som tilbyr meg leder rolle og ta imot masse ansvars oppgaver, nei, jeg hadde ikke krefter til det... for jeg trenger påfyll! Derfor jeg bare besøker menigheter, fordi da krever de ingenting, forventer ingenting, jeg er gjest, jeg inkluderer viss jeg vil, deltar med ansvar viss jeg vil... jeg får mer enn jeg gir, og av det så kan leder rollen blomstre igjen etter mer ansvar. Så da skal jeg være skeptisk når jeg er så tom. For når jeg skal ta en satsning som leder igjen med masse giver ansvar igjen, så trenger jeg også gjevnlig påfyll, og da trengs slike samtaler personlig, bli sett, å bli tatt på alvor, bli hørt, og jeg trenger.. ja TRENGER å synge, for det er terapi og mitt bønnespråk viss jeg skal motta det jeg yter best av Gud, og det er nettopp gjennom min profetiske sang, å synge det behovet mitt åpner seg opp for, for det vet bare Gud, og hver gang er en stor glede.


Så for å avslutte dette innlegget, så skal han spørre teamet om det er greit med en vokalist til. Og vi ser ellers hva som skjer. Jeg ba han gjerne ta kontakt, for jeg er en som ikke vil trenge meg på, liker å føle meg ønsket for da vet jeg at det ikke bare er min vilje men også i Guds vilje. Så jeg kommer på lørdag, får en ny smak av ungdomsarbeidet demmes, de er jo ikke så mange, men de har virkelig truffet meg de som har vært der. Ja, det er vanskelig å velge ungdomsarbeid når det er noen i hver menighet som vil ha meg til å gå der. Ja jeg kan kanskje gi dem det de vil ha, men hva kan jeg få av dem? Det er nok det jeg trenger å gå etter, så det kan være gjensidig til at jeg ikke blir tømt enda mer, og det svaret ligger i mitt bønnespråk; sangen!

"Du er ekstrovert du, du er hvert fall ikke introvert" sa han FLERE ganger.

"Men før var jeg motsatt, i hele 15 år før jeg ble kjent som gledespreder fordi jeg var ikke vant til å ha det bra..." Og jeg er glad for å høre det, for bare et par måneder siden gikk jeg på skolen og følte meg fanget og langt fra en del av gjengen på skolen... men her! Det er HER jeg skal være, rart nok føler jeg jo at nesten alle liker meg, mens før da jeg var barn, trodde jeg det motsatte... For en gave! Og den gaven skal IKKE missbrukes! Jeg skal gi i gjengjeld =D
Misslykka utfordring som ga stor viljekraft
lør.05.des.15 // 09:53
Det gikk veldig fort kan man si. Og jeg sitter her og er litt forvirret og kunne ønske jeg glemte det som skjedde og at det ikke skjedde. Men faktisk kjenner jeg at det ikke vil stoppe nå. Jeg tror jeg er i ferd med å ville overbevise meg selv at jeg er god nok og at jeg ikke gir meg selv om jeg feilet.

Mandag fikk jeg svar etter påmeldingen. Selv om avtalen var å dra innover til oslo den 5.desember, ble jeg invitert til pre-cast audition onsdag. Jeg satt og skrev med kompisen da jeg åpnet mailene. Jeg holdt jo på å trekke meg, for dette var jo egentlig ikke planen og noe jeg trodde var Guds vilje. Allikevel noe jeg alltid har tenkt på å prøve igjen, for sist hadde jeg bare kjempe uflaks og fikk respons at jeg var den beste som ikke kom videre, så hva ventet jeg liksom da på? Måtte jeg prøve meg igjen for å få konkret svar på retningen min? Selv om det var knappe dagene til og på morgenen så måtte jeg ikke se bort fra mulighetene. 08.30 på onsdag skulle det være, 2 dager til altså, jeg måtte tenke og handle raskt. Jeg måtte dermed be om fri fra jobb og kompisen min støtten meg i valget så jeg fikk gjort det. Så var jeg på lovsangs øvelse og tok denne viktig telefonen da, jeg gikk rett på sak. Og hun sa det ikke var en enkel sak å finne noen til å ta vasken min, men dette var jo så spennende at jeg måtte da få prøve. Så da var det gjort, jeg fikk fri til Audition onsdag. Og videre avtalt at det lureste var å dra tirsdag, overnatte og så stå opp tidlig for onsdagen. For det er jo 2 timers kjøring fra skien. Og siden han hadde allerede tilbudt overnatting, så ble vi enige om det. Jeg var veldig spent. Tirsdagen kom og når jeg var ferdig på jobb var det bare å stelle seg, spise og pakke. Men jeg sa til romvenninna mi jeg skulle besøke en venn, og så sa jeg at jeg bare skulle rydde rommet først. Det ble et voldsomt styr og hun hadde ingen anelse. Selv om jeg dro med meg en stor gitar veske, sekk med mat og bøker, bagg men klær og toalett saker osv. Så var jeg av gårde. Jeg hadde litt for store forventninger. Et år var gått og det var selvsagt koselig å se han igjen, men den samme gamle gode kompisen, jeg kjente at dette skulle ikke bli til noe mer. Men en trofast venn var utrolig godt å ha! Det var litt stille i starten. Moren var hjemme. Vi satte på Asbjørn Brekke show og jeg sang på sangene mine. Det var en koselig stund. Og jeg fikk den diggeste sengen og sove i på rommet til moren.

Vi kjørte litt feil inn i oslo, men vi kom til tiden, var kanskje ikke så nøye fordi der sto man jo kanskje i 2 timer i kø ute. Videre ventet vi inne. Han måtte gå fordi metallet i beinet han begynte å fryse og det gjorde at han fikk veldig smerte. Men da hadde jeg allerede blitt kjent med en som var der alene på min alder. Og inne møtte jeg en ungdom jeg kjente fra før av. Ble inkludert i en gjeng og vi sang sammen og for hverandre. Hver gang noen fremtredde sin sang så ble det skryt, men ingen skrøt da jeg sang, da så de mer vekk. Det var kjempe sårt. Jeg vet jeg kan synge og at de som har samme hjerte som meg virkelig trenger sangen min. Så det er klart jeg kanskje er på feil sted viss jeg selv ikke bryr meg kjempe masse over stemmen min, men hjertet mitt. En gang midt i ventingen kom opproperen ut og sa at vi måtte gi mer, de var lei av at folk kom bare inn for å synge og gikk ut igjen, vi måtte gi mer, ta hele rommet. Ja det skulle ikke være noe problem, tenkte jeg.

Så var det min tur og jeg hadde knapt følt meg redd i det hele tatt. Men etter litt måtte de roe meg ned og sa "Her har vi akkurat sagt at dere må gi mer, men du gir for mye"
Hele audition ble veldig komplisert. En blanding av dårlig forberedt, sprengte av brann og at jeg kanskje prøvde å overbevise meg selv at jeg ikke er som sist. Altså sist var jeg sjenert, usikker og klarte ikke forsvare meg. Så nå kunne jeg kanskje virke mansik og det verrste var at jeg ville bare dele et budskap om hvordan man kan snu det vonde til det gode, at jeg har hatt 5 år med kamp... "Å har du hatt kamp? Har du vært deprimert i 5 år? Er du syk?" Shit, nå kommer jeg hvert fall ikke videre. Dette skulle jeg ikke gjort. Og det gikk veldig fort for seg. De ble bekymret for meg om jeg skulle kommet videre. Og i ettertid fant jeg ut at det beste hadde vært om jeg bare sang en rolig sang, for å stabelisert meg. Fordi jeg kjentes jo å sprenge der inne. En brann som hadde så trang til å slå ut. En lengsel og savn etter å komme i gang med musikken. Endelig, skrek den jo liksom. Endelig skulle jeg oppnå noe med drømmen og de fikk for mye av meg. Jeg var liksom mer enn meg selv. Jeg hadde jo knapt hatt dager på å tenke. Så jeg kom ikke videre. Jeg mistet mye kontroll og slet med gitar spillingen etterhvert. Men jeg har da visst at dette hadde jo ville vært komplisert uansett. Kanskje ligne på Ansgarskolen. Noe som skjer hele tiden og blanding av mange lite erfarende som man bare vil fanges av og til å ikke helt klare å være seg selv. Men jeg ble virkelig oppmuntret av å møte andre brennende musikere. Det tror jeg inspirerte meg. Jeg dro hjemover etter et par koselige samtaler med andre som hadde prøvd seg.

Dagen etter begynte det å skje i meg. Slik kompisen min hadde oppmuntret meg og pusjet meg, følte jeg Gud fortsatte å gjøre det. Det med å ta initiativ. Jeg tror jeg nettopp følte for å overbevise meg selv og andre med at jeg er god nok. Og at kanskje det også bare var lettere siden jeg hadde tatt denne store utfordringen, da er vel neste bare barnemat. For jeg kjenner da noen gitarister. Kunne jeg ikke bare avtale med dem at jeg synger på et av de neste møtene, fritt slik jeg ønsker, åpen for hva Gud vil si. Og jeg kan bare ikke fortsette å stå stille der mitt hjerte ikke blir sett. Jeg vil benytte friheten til å besøke flere menigheter i håp om å finne folk som virkelig er nysgjerrig på mitt hjerte og vil heie meg frem. For jeg føler knapt noen vil det i min egen menighet. Det skriker jo på innsiden etter å få brukt sangen min, det er min største drøm, da burde jo de som bryr seg heie på meg og lufte ideer hvordan jeg kan oppnå dette. Det gikk fort før tanken landet på en ny bekjent på Gulset. Jeg hadde samtalen fremme med litt usikkerhet over hva jeg holdt på med. Men til slutt fikk jeg delt brannen og ønske om å få hjelp til å øve opp den profetiske sang gaven min. Og han svarte veldig bra ikke lenge etterpå. Det var noe han kunne tenke seg å hjelpe meg med. Så allerede neste tirsdag skal vi øve på Gulset lokalet etter jobb. Hva er det som skjer? Så mange år har jeg virkelig ikke hatt mot nok og trygghet nok til å ta scenen med denne frie syngingen, jeg må jo også ha noen til å spille for meg som jeg er trygg på. Men kanskje det var Guds plan at det skulle være han her, for han her er kanskje en å være trygg på. Og han er helt ny i byen. Så kanskje vi kan fortsette å øve tirsdager fremover. Jeg kan ta opp og kanskje det av det blir lagd nye sanger også =) Endelig er jeg i gang! Kanskje det var det Idol var til, å komme i gang, et spark. Og nå har jeg fått en trang til å overbeivse meg selv og de andre at jeg er jommenmeg god nok selv om ikke Idol sa det. For på Idol er det så nøytralt at hjertet mitt bare kommer jo til å skrike enda mer, for jeg klarer jo knapt å synge på andre sanger enn kristne sanger. Når jeg her har både lovsangsteam (som fortsatt bare øver og ikke har begynt å lede andre i lovsang enda), en manager som vil satse på meg (han har bare ikke så mye tid) et musikk studio å spille inn på (må bare betale ned kreditten min først) og et kjempe publikum fra alle menighetene jeg kjenner til (må bare øve inn med et band ført. ) Så JA jeg er lei av at tiden virker til å stå så stille, og følelsen av å nesten få det... så godt å føle at Gud fortsetter å oppmuntre meg og pusje meg slik kompisen min gjorde. Nå skal jeg være på leit etter folk som er interessert i hjertet mitt. For jeg kommer meg ikke fremover viss jeg skal bare skal håpe å få ut hjertet mitt foran folk som egentlig ikke er interessert i å se og høre det... Jeg må finne de som vil se min brann, og da kjenne friheten til å la brannen slå ut!

Så da kan dere forvente nye ting fremover, for nå er jeg klar til å ta mer initiativ! Dette var virkelig et pusj, jeg klarer ikke å holde det for meg selv lengre med min brann! Selv om det nå er bare mamma, pappa, kompisen min, to av sjefene, bestevenninnen min og de i bokollektivet(fikk vite det når jeg kom hjem) som vet om at jeg var på Idol, så er det ikke det som betyr noe nå, det som betyr noe, er at jeg er god nok for Gud, og han vil bruke meg til de mest utrolige ting =) Men vil ikke fortelle flere om at jeg var på Idol, vil ikke snakke om det x) Men folk kan lese om det her... så slipper jeg å si noen ting :P

// November //

 Idol Audition?
tor.26.nov.15 // 21.54
Når man er litt lei seg, eller veldig lei seg, lurer man jo på hvem som kan trøste, hvem som kan gi den klemmen jeg aldri fikk. Jeg gråt i bilen og ropte til Gud. Da dukket det opp en kompis fra Oslo som alltid har vært trofast, men vi har bare ikke hatt prioritert hverandre, for det er jo langt unna. Men vi pleide å møtes på flerkulturell samling med kristen forkynnelse om Jesus og god felleskap. 4 år siden jeg ble kjent med han, og nå innså jeg hvilket bånd vi hadde som gjorde at det var på tide å prioritere for å behandle vennskapet for hva det er verdt, og for første gang ble jeg åpen for at det kanskje kunne bli noe mer. For dette er en etterlengtende kompis som det er gjensidig med hvor begge bare trivdes ved å være sammen og hvilken naturlig del som har fulgt med hvor nærhet har vært en glede med gode klemmer og omsorg. Vel, det tok ikke lang tid før vi fikk satt en skikkelig avtale hvor jeg ville ta en tur. Først uti januar på siden av et ylvis show, men så ble jeg litt utålmodig. Det er et år siden sist, hvor har jeg han i dag? 2 måneder er alt for lenge med denne nysgjerrigheten og lengselen etter en slik kompis... Så 5.desember lyste opp med mulighet. Dette ble også avtalt.

I dag lyste det ut på facebook:
VIKTIG MELDING: Audition-runden for Idol 2016 nærmer seg siste stopp, som er Oslo. Vi har fortsatt ledige plasser her, så klikk på lenken for mer info og søknadsskjema - og tagg eller del denne posten med venner som har superstjerne-potensiale!

Jeg tittet på innlegget og så at audition dagen var på samme dagen; 5.desember. Etter mange år frem og tilbake på ideen, så jeg ingen andre svar enn: dette må jeg jo ta imot, en sjanse som er allerede tilrettelagt: avtalt reisedato og en kompis å være med. Så lyste ideen sjapt i dag og gledelig blir han jo med, bedre støtte kan jeg kanskje ikke ha ;) Det vet bare Gud. i 2007 prøvde jeg meg som en usikker 17 åring. Men etter første sang spurte dommerne om jeg ikke ville synge en julesang. Da fikk jeg hjerneteppe og kom ikke på andre sanger enn Glade Jul. Men det var jo en dårlig idee. Ikke min type sang, ikke noe jeg er vant med å synge eller liker å synge, så jeg startet jo i feil tone så det ble for lyst. Hadde jeg vært smart nok hadde jeg sagt "Jeg vil heller synge andre valget mitt" men jeg sto der og var selvsagt nervøs og usikker. Da ble resultatet "Beklager, men du er den beste som ikke gikk videre" Det var både en avvisning og en oppmuntring på en gang. Tydelig at det er noe jeg kan, men bare helt feil uforberedt sang, teite greier. Skulle jeg prøve igjen? Skulle jeg satse et annet sted? Jeg vil jo frem med budskapet mitt og min frihet, nå det ikke kristne publikummet også. Så når dette lyste opp bare en og en halv uke i forkant tenkte jeg at jeg burde jo gjøre det jeg kan så får Gud gjøre resten.

På jobben i dag også med dette nylig i tankene kom jeg på en av sangene jeg har skrevet selv som jeg kanskje da ville synge. Av den grunnen også at når jeg øvde på den med *manageren min* etter lovsangsøvelsen og en av mine med vokalister i bandet hørte meg synge den ene egne sangen fikk hun sjokk "Det er der du ligger ja, det er altså sånn du synger" hun oppdaget en helt annen stil enn den lovsangs stilen vi har i teamet, men en mer rocka versjon som hun bemerket er min type sang. Og siden jeg fikk denne bekreftelsen på at DETTE er MIN STIL, sikkert også fordi det er selvskrevet og inspirert av Gud, så vil jeg synge den på audition. Men også etter litt fikk jeg litt sjokk.. teksten fortalte liksom jo at dette skal jeg få til. Bare første setning sier jo alt: <<I want to beat them all...>> Som om jeg skal slå alle mine med konkurenter i Idol haha.. ja les gjerne videre på teksten selv.
Bare tittelen slo meg jo på hva Gud sikkert prøvde å si: <<I´m gonna make it through>>
Ikke minst refrenget:
<<I am good enough for you
And I know that is true
You use me like you do
I want to make this through>>
At jeg tror på at jeg er god nok for dem til å komme videre og vinne Idol og at de skal kunne hjelpe meg og jeg skal kunne nå suksee haha. Men det er jo ikke det den EGENTLIG handler om da haha. Bare det ble liksom så tydelig som om nå Gud ville si at "Denne teksten har jeg gitt til deg for at du skal tro dette under alle forhold fordi jeg er med deg og vil overvinne med deg i utfordringene jeg vil gi deg" så viss Gud ga meg denne utfordringen fordi det meste allerede er lagt tilrette, så må jeg jo ta den. Er det noe jeg har bekymret meg over så er det jo hvem som vil få meg til å være den jeg er på audition, hvem skal jeg ta med meg for å være meg selv... så har jeg jo alt avtalt dette... og kanskje han blir min flamme og livsoppmuntrer, et team for å synlig gjøre Guds ord. vel... Jeg sendte inn søknad for Idol Audition i dag. Og under kan du få se filmen jeg delte med søknaden =) Første forsøk ble jeg ganske fornøyd. Så er det Guds vilje så kommer jeg igjennom og jeg skal slå alle =D
Jeg vil være med å spre frihetsdansen
ons.11.nov.15 // 17.59
Hørt komikere si flere ganger "Min største drøm er å få folk til å le" Jeg er ikke komiker, men når jeg tenker over det... så er en av mine største drømmer å få folk til å danse. Når jeg ser tilbake hvordan jeg har prøvd å oppmuntre ungdommene til dette, ser jeg hvorfor; nettopp fordi en dans, bekrefter FRIHET. At vi ikke er bundet, vi har ikke lenker om beina som holder oss fast, vi er fri fra janteloven og fri fra å være redd hva andre tenker om oss. Før følte jeg meg selv stiv som en stokk fanget av at jeg var sjenert og usikker, ikke trygg og hadde dårlig selvbilde. Mye av mitt liv vil jeg dermed nå ta med å inspirere andre med hva Jesus kom for å gi: FRIHET.
Så dette ligger i hva jeg håper er et mål med min musikk drøm; å få folk til å danse av glede fordi de inser de er fri, fri fra alle lenker som har bundet dem. Som om Gud ga meg enda en åpenbaring hva han vil gjennom meg. Og det oppmuntrer og virker som sannhet i hjertet mitt. Det er så ekte ut fra hva jeg har gjort. Jeg er ikke profesjonell danser, jeg liker egentlig ikke å LÆRE å danse, jeg vil bare danse fritt, og kjenne gleden som følger med, fordi jeg er fri!
Hjelp til øving
man.09.nov.15 // 22.35

Jeg er velsignet med et flott lovsangsteam. Og nå tror jeg også min største støtter i dette (som jeg kaller manager) får endelig prioritert den ekstra lille tiden etter øvelsene, at vi får til en fin vane å øve LITT etter hver lovsangsøvelse. Og at jeg også skal forventes å komme med nye oppdateringer til hver lovsangsøvelse til permen hans. Om det er rettning på teksten, besifring, nye blekker, eller bare funnet takta på en låt... så skal han få det til å øve hjemme. Så under øvelsen skrev jeg inn blekke for han og etter øvelsen gikk vi inn igjen til salen og gikk sjapt gjennom sangen "I´m gonna make it through" Jeg var veldig stolt over å finne gangen. Etter bare en gjennomgang var jeg trygg på gangen, og den gikk automatisk selv om jeg ikke hadde forhånds skrevet den. Til og med han her følte seg til akkurat det samme som meg. Bare jeg stoppet der jeg følte sangen var ferdig. Skrev det ned, så vet han det til neste gang. 

De andre tjuvlytta på utsiden. Og da vi var ferdige var hu andre vokalisten i lovsangsteamet litt mål løs. "Ja nå skjønner jeg hvilen sjanger du er ja." Hu hørte jo en helt annen variant av sangstemmen min. "Nå skjønte jeg hvor du ligger sangmessig for å si det sånn, du er litt sånn røff type du." "Ja lovsang er liksom ikke HELT min greie, jeg er litt mer rocka" Moro å få bekreftet det. Hun syntes jo det passa meg, litt mer kul stil. Og jeg er glad vi kommer oss fremover. Så hver øvelse nå skal vi få til å gå gjennom en av mine sanger også, for det blir noe helt annet for meg å øve sammen med en annen som spiller, og han kan øve inn nye vrier på gitaren. Slik at når jeg føler meg klar og forberedt, med gangen, takta, besifring og tekst, så er det bare å synge inn i studio... Så fort jeg har betalt tilbake all kriditten min først da hehe.
Hjelp med retting av teksten
søn.08.nov.15 // 10.22

I går på søndag fikk jeg besøk av Daniel fra menigheten min. Jeg følte meg dum som ikke hadde tenkt ut denne ideen tidligere. For jeg syntes min tidligere sanglærer fra Ansgarskolen var så treg med å svare, og når hun svarte så svarte hun liksom ikke på det jeg spurte om... Uansett hadde jeg nok kanskje drøyd det for det vil jo koste penger. Men siden jeg har begynt å synge inn sangene i studio må jeg jo være sikker på at tekstene er rette. Så kom på at jeg kan jo bare spørre venner som faktisk har engelsk som morsmål. Og Daniel fra menigheten min er britisk. Så ikke lenge etter at jeg hadde spurt han, kom han over i går og vi gikk gjennom 4 av sangene. oOverraskende nok at det nesten var ingenting å rette. Det er ille å synge inn tekst feil, men små skrivefeil merkes jo ikke når man synger, og det var det det var mest av, småfeil i stavingen av et ord. Jeg var mest redd for at sammensetningen av en setning var feil liksom. Men nå er jeg mye tryggere på sangene, veldig gøy at jeg har sangtekster som funker og jeg sang dem for han for hver gang jeg var ferdig med en sang. Så det var litt gøy. Ber om at han kan fortsatt bo her i Grenland, i Jesu Navn, hadde vært supert om han kunne hjulpet meg videre slik.

Innspilling i Studio
ons.04.nov.15// 19.41
Siden forrige innlegg ble jeg litt fortvilet at min kjære Sondre så til å ikke være tilgjengelig til å hjelpe på Ansgarskolen som ønsket på nyåret. Da raste tankene videre om at denne muligheten ikke skulle forsvinne. Midt i en jobb økt tok jeg frem mobilen i et forsøk på å skrive en melding til en kjent ung lærer ved Ansgar som kanskje kunne hjelpe meg samme dato. Men før jeg rakk å søke opp navnet hadde tidligere forespørsel endelig svart etter en hel uke med venting og frustrasjon. Det ble straks endelig avtalt dato og jeg lot forsøket på å spørre en annen vente til jeg hadde undersøkt dette nærmere. Mens innerst inne var det som om det var Gudfeldig at dette lengtende svarte kom i det jeg skulle gi et ekstra forsøk på dette søket. Var det Gud som sa i fra at: "Nei, slapp av. Du trenger ikke spørre flere, for den du spurte først har nå svart og jeg har planer for deg der"

Noe helt uforventet

Det er blitt noen dager siden nå. Torsdagen den 29.oktober hadde jeg denne avtalen med en bekjent å komme på besøk. Han har innspillings studio og jeg var svært nysgjerrig på mulighetene. Jeg kjenner han fra Tabernaklet i skien og er far til en venninne jeg har kommet godt overens med, men lite kontakt med. Jeg tok selvsagt med sangpermen min for å gjøre han forberedt på sangen jeg ville eventuelt synge inn og klar for å avtale dato over nyåret. Og det var spennende og nytt å komme inn i hans lille hus fylt med instrumenter og utstyr til proft studio. Som jeg tenkte ble det snakket mye om mine drømmer, tanker og innhold av sangene mine. Så fremførte jeg låta mi. Og like så tok han selv gitaren og prøvde ut selv å følge melodien. Fant rytmen på keyboard så tok han opp meg og hans gitar for å få den i rett takt. Jeg trodde dette bare skulle være forberedelsen. Men jeg ble strags klar over at dette ikke bare småtterier, han begynte jo å produsere hele låta.
Ettersom han hadde tatt opp meg og gitaren tok han gitaren på nytt alene som et eget spor. Så tok han frem bassen. Så pianoet, helt sykt, han gikk helt av på pianoet. Så endret han noe på trommene bare ved et par tastetrykk på keyboardet. Og straks henvendte han meg til mikrofonen i et lite side rom som var fyllt av eggekartonger i taket. Helt utrolig. Var ikke dette jeg forvendtet. I det jeg tok på meg høretelefonene og musikken spilte av ble jeg ganske så imponert, og like så når jeg begynte å synge var det som om jeg hørte sangen allerede ferdig produsert. Jeg kunne ikke fatte at jeg knapt tenkte, og sangen hadde knapt noen sure toner. Bare 2 små strofer vi tok om igjen. Jeg var ikke forberedt å sette av hele kvelden til denne, men det gikk en del timer. HAdde jeg visst dette hadde jeg klart kanskje også vært litt mer pirkete selv. Men du og du så moro det var og jeg kjente straks at hjertet hoppet av glede etter den store lengselen jeg har hatt. Det brant inni meg, dette jeg er skapt til, dette jeg elsker.
Han fortalte om pris, og vi avtalte at jeg kunne komme videre å spille inn resten av sangene mine etterhvert som jeg er klar for det. Han sa til og med at jeg kom godt forberedt, ennå jeg ikke ante at dette var dagen det skulle skje, hadde jo knapt øvd på denne sangen.

Men siden det er Guds vilje, blir alt tilrettelagt for veien min videre i musikk drømmen min. Haleluja =D

Sangen gjør under

Jeg kommer til å være mer og mer ærlig med tiden. Tror jo dette er ment for mirakler, at Gud skal få et større publikum over hans storhet! Jeg hastet jo nemlig med å få inn denne ene sangen, fordi det haster at broren min blir frisk. Den sangen er min bønn for broren min. Jeg har en bror som har vært syk i 1o år og nå er på flukt. For å komme fort til poenget nå så har vi gjentatte ganger opplevd at når vi virkelig setter av en skikkelig bønn for ham, så angriper han med trusler og terrorisering som vi i ettertid har skjønt det er fordi nettopp demonene skjelver i knærne, DE HOLDER PÅ Å MISTE SIN KRAFT!!! Slik som en person på vei til å drukne, slår og skriker seg til alle kanter for å prøve å holde seg over vann... men her, skal demonene drukne! Ja, de hyler og slår til oss fordi de ikke liker det vi gjør i Guds kraft, men jeg stopper ikke! Må vannet bli enda høyere slik at alt håp er ute for dem!

Det helt utrolige nemlig var at samme kveld/natt etter at jeg fullførte hele denne sangen i studioet, så gikk det et nytt fyrverkeri i broren min. Og ettersom jeg ikke hadde hørt fra han på lang tid, så fikk jeg min første sms med hatemeldinger som jeg ikke hadde sett noe til siden jeg gikk på ansgarskolen i vår. Ja det var veldig uhyggelig, og han holdt på alle dagene frem til i går, da fikk jeg endelig blokkert han. Han sendte også trusler på mail til banker med fler i høyere autoritet, politiet ringte derretter mamma for å høre hvor han var av bekymring. Ja, beklager min åpenhet. Men så, i dag, kom det i varden: (http://www.varden.no/meninger/hvor-er-hjelpen-nar-noden-er-storst-1.1467396)
Mamma holdt ikke ut lengre... Vil flere stå opp for oss og hjelpe oss til å gjøre en stor forskjell? Hun sier alltid: "ikke si det til noen" men om ingen vet om at min bror er syk, hvem skal da være med å se når miraklene kommer? Og hva om det finnes noen langt der ute som faktisk kan hjelpe? Når min bror har i all sin synlige utadvendhet gjort herverk det er neppe ungåelig å forsvare seg mot, hvorfor skal vi da holde tett? Viss alt vi ønsker er å si: <<Han er syk! Han er ikke seg selv! Ikke hat han! Han vet ikke hva han gjør...>> ikke minst skriker det hos meg innvendig: <<Jeg fortjener respekt!! Jeg savner trøst!! Det eneste jeg vil nå er å bruke sangen som terapi og til et verktøy til å nå andre med det håpet som Gud vil gi oss>>
Her er planen
I samme øyeblikk som jeg sto og sang i musikk studioet gikk det opp for meg at jeg er ikke noe instrument person, jeg er sanger. Jeg er ikke en som skal kaste bort tiden å prøve å LÆRE alt dette i et studio, for så slite meg natt og dag på å produsere musikken, nei, jeg er en som skal fremføre den! Så drømmen om eget studio forsvant, nettopp fordi det var kun dette jeg lengtet etter. Å komme i gang, komme meg til et studio. For så når alle sangene er innspilt, skal den brukes til å få til bandet. Og når jeg har øvd inn med et band er drømmen enda større som den gang jeg har tenkt den for lenge siden. søndagen 16.april 2017 på min bursdag håper jeg å være klar til å ha min første konsert. Og allerede sett for meg kjære Malene som konfransier. Jeg spurte så jeg fikk slippet ideen ut. Hun var meget positiv. En konfransier som mellom sangene kan intervjue meg om låtene, slik at jeg kan dele vitnesbyrdene mine og fortelle hvordan sangene ble til. Ikke minst HVORFOR JEG satser på sang og hva budskapet er.
Når det kommer til denne bønnen for min bror vil jeg la filmene jeg har klippet sammen av meg og min bror som barn spilles av på storskjerm i bakgrunnen mens jeg synger. Jeg deler dette vitnesbyrdet på nytt i håp om at når jeg synger den, vil demonene på nytt skjelve i knærne etter å miste sin kraft. Jeg tror virkelig at denne sangen skal gjøre under, og at en dag er min bror FRISK på grunn av VÅR bønn! Derfor haster jeg, vi trenger flere, og vi vet bønn funker. Vi må kjempe imot, og Gud vet nøyaktig dagen det skjer! Han veileder meg mot dette målet, fordi han har valgt meg til å ta det steget for han slik at flere kan være vitne til dette store miraklet.

Så...

<<Vær vitne til min bønn, vær vitne til vårt mirakel!>>

// Oktober //

Gi rom for den Hellige Ånd
Tir.27.okt.15 // 19:11
For 14 dager siden på en slik tirsdag som denne, opplevde jeg noe oppmuntrende Gud talte til meg om. Hver 14 tirsdag har vi Åpent Hjem i vår leilighet noe mine 2 andre samboere arrangerer. Et event for unge voksne på tvers av alle menigheter. Men stort sett våre felles venner, og deres venner, vi blir stadig større og større. Snakker om Gud i hverdagen, liten andakt, lovsynger sammen, ber sammen osv. Så sist hadde de bestemt å ha temaet: Å høre Guds Stemme. Vi fikk 3 spørsmål vi skulle stille Gud konkret: Hvem sier Gud at du er? Hva er Guds plan for ditt liv? Hva har du og Jesus til felles? Da vi satte og hadde vår stille tid med Gud fikk jeg sjapt svarene konkret. Og det var Guds plan med mitt liv jeg så klarere enn før. Først og fremst tenkte jeg på det jeg drømte om i musikken min. Ja, jeg drømmer om å bli musiker, har mange sanger jeg vil fremføre og gi ut, men og så? Ja, det er kristent budskap som kan trekke folk nærmere Gud, men hva er det som EGENTLIG er planen og hensikten med det jeg er skapt for gjennom mine drømmer? Det var det jeg ville vite, og det jeg søkte etter...

Her er svaret Gud ga meg:



<<Gi rom for Den Hellige Ånd!
For der Den Hellige Ånd slipper til,
der er det Åpenbaring.>>

Så hva menes med det? Vi kristne er som en sol, vi er fylt av varme som er Den Hellige Ånd, og hvor vi enn går så kommer det en utstråling fra oss. Spesielt ved våre kjærlige ord, bønn, sang og gjerninger. Men veldig mye utstråler bare ved å være, fordi Jesus lever i og gjennom oss. I en kirke er hele atmosfæren fylt av Den Hellige Ånd fordi alle solene stråler ut til å fylle alle kriker og kroker i byggningen, mens en bar med alkohol og lite Kristus venner tilstede, er det lite av denne utrsålingen, omtrent ingenting. Kanskje viss noen satte på lovsang, ville det kommet utrsåling av Den Hellige Ånd? Men om noen av oss var tilstede, ville det helt klart gjort den lille forskjellen Gud ønsker skal skje slike steder. Poenget er, la oss gjøre det som gir rom for Den Hellige Ånd. Og om mitt kall er å fremføre mine sanger med kristent budskap, så har nå Gud talt, det blir et rom for Den Hellige Ånd å virke, og der den kommer, vil det skje åpenbaringer. Det er nettopp det jeg skal. For det er ikke bare budskapene i tekstene og atmotsfæren jeg vil frem med... nei, jeg vil gi rom for at Gud skal åpenbare publikum med sitt ord individuelt fordi jeg lot Den Hellige Ånd få rom gjennom å gjøre noe i hans Navn.

Det er ikke vi som skal bevise våre venner at Jesus finnes, det er det bare Den Hellige Ånd som kan. Vi kan fortelle, så skal Gud og Jesus selv vise seg. Vi kan ikke bestemme hvordan og når det skjer, bare han. Men så lenge vi gir rom for Den Hellige Ånd å virke, så er vi med å gi Gud muligheten å åpenbare sine neste han vil møte. Han vil ha relasjoner med oss, han vil treffe hjertene våre med sin kjærlighet.

For å gå tilbake til denne tirsdagen i dag og ikke for 14 dager siden, så er jeg bare litt utkjørt, så jeg hviler på rommet mitt mens det er en ny rundte med kristen undervisning og deling i rommet ved siden av blant våre gjester. Kanskje jeg kunne fått åpenbart noe mer viss jeg var tilstedet der, men ville heller sitte her og dele dette med dere. Få en klarhet i Guds herlighet. Gud er god! Og nå som jeg vet mer av min hensikt i mine drømmer, så har jeg fått masse mer tro og lyst til å gjennomføre den =D
Klar for mine sanger
Tor.14.okt.15// 17.52

Ja, sist øvelse så ble det litt krangel... eller mer enn misforståelse kanskje. Vi sang sangen With all I am. Men pianisten og solisten var ikke enige med hvor i tankta verset skulle starte, pianisten stoppet opp hver gang. Da ble jeg tydelig på at vi må lage blekke, men de ville nekte meg å tvinge dem til å telle... men tror ikke de vet hva jeg snakker om, for en liten drahjelp kan faktisk funke frem til det sitter. For jeg teller forsåvidt ikke, det går litt av seg selv, men først må man få det for seg når man kommer inn.

Eksemplet på venstre var en tidligere blekke jeg pleide å fylle ut, men så kom jeg på å tenke, jeg har da ikke bruk for notelinjene, hvorfor ikke fjerne dem? Og når det gjelder å lære seg hvor man kommer inn i sang teksten, så må jo litt av sang teksten være med også, ikke bare akkordene, men noen ganger kommer også teksten mellom to takter... Så hvorfor ikke lage en helt ny blekke på min måte? Jeg satt meg ned og begynte å tegne ned ideen min.

Hjelp til Teamet:

Dette ble resultatet. Jeg kommer også til å legge til farger på akkordene for å skille instrumentene og vokalen, dette vil jeg skal hjelpe meg og lovsangsteamet. Derretter var jeg i gang med en egen sang også, og fikk samboeren min til å prøve ut å spille etter takta, hun spilte den perfekt, uten å kunne melodien på sangen min. Jeg dro dermed til Herkules og kjøpte 4 permer, 2 sett plastlommer og linjal. Jeg fordelte ark på disse permene. Både disse nye blekkene mine og 2 egne sanger. For sist øvelse ble det også bestemt at vi skal begynne å øve på mine sanger fra nå av mandager en time før lovsangsøvelsen.

Blekke til egne sanger

Bilde til venstre viser første kladd av min egen sang hvor jeg også har lagt til introen. Sist lovsangsøvelse kjørte jeg Jørgen hjem, en av de yngste vi har åpnet for å være med som kasse gitarist i bandet. Og jeg var glad jeg kom overens med han og at han brant så for musikk, fikk lyst til å ha også han med i mitt band. Så da har jeg jo 2 ung gutter på rundt 15 år som jeg kan gjøre suksee med. Så permene skal fylles med sanger de kan øve hjemme, uten å trenge å huske/kunne melodien på sangene, så er det lettere å øve sammen når vi møtes.

Studio innspilling

Jeg og min manager prøver også å planlegge å spille inn min første sang i studio, men var ikke lett å få til i skien område, de jeg kjenner som jeg vil bokke hos, prioriterer ikke... de er dårlig på å planlegge å snakkes. Jeg vil forberede meg og dele mine ideer så snart som mulig. Men så tok jeg tak i Sondre, en fra Ansgarskolen jeg gikk i klasse sammen med på bibelskolen, han går nå bibelskolen om igjen med en annen linje. Når bibelskolen skal til USA i januar er muligheten større for ledig stuido, etter det er det cd innspilling og eksamener. Sondre skal ikke være med, så kanskje han kan hjelpe meg. Og han var positiv =) Han kan studioet og vil sette av tid.

Så da er snart datoen satt, og jeg og mitt team, hvertfall manageren min, kan øve inn sangen og vi er et steg videre, første erfaring med innspilling kommer snart.

Sangen til min bror

Jeg vil synge inn sangen "A Brigther Day" og manageren min spille gitar. Eventuelt de andre unge prøve seg. For jeg er så klar til å lage musikkvideo til min kjære bror. Minnes våre gode tider sammen, og en bønn med ønske at alt skal bli bra igjen. Filme meg synge i studio som jeg vil ha i musikkvideoen og ha mange små klipp av meg og broren min som barn. Det blir vakkert! En trosbyggende film!

Overtar gården

Jeg måtte fortelle mamma og pappa det. Nå føler jeg at jeg for en gang skyld drømmer noe på ekte... om 2 år er jeg sikkert litt mett av bofelleskapet. Jeg stortrivdes med jentene mine her på Gimsøy. Men så tror jeg så ikke på noe bedre enn å rett og slett ta over etter mamma og pappa. Jeg får jo snart fast jobb og da mulighet til å virkelig LEVE og ta opp lån til å bygge ut. Så best mamma og pappa forberedes... 2 er ikke så lenge til, og tror ikke jeg skal noe annet sted.

Nytt uthus

Jeg vil rive det gamle uthuset. Som nå blir brukt til lagringsplass... Det har vært snekkerverste, gjesterom og hønsehus. Men nå bare står det der og blir brukt til å lagre masse gamle ting. Flere trær er fjernet rundt og grønnsakshagen blir ikke prioritert lengre. Min drøm er å rive det hele, fordi det er så gammelt. Og bygge nytt. Jeg tror kjelleren som før var brukt til hønsehus, nå bli erstattet med musikk studio og greenroom. Jeg vil ha eget studio. Dette kan jeg tjene godt på også til å jobbe med andre som ønsker å spille inn også. I første etasjen over vil jeg ha en større leilighet. Legge inn vann så man kan ha bad, kjøkkenmuligheter osv. For der vil jeg leie ut. Både til vanlige gjester som vil overnatte, folk som vil spille inn i studio som er langveisfra, og vanskeligstilte, funksjonshemmede og kanskje tidligere rusmissbrukere som trenger å starte på nytt. Vil klart også kunne leie ut i lengre perioder, ikke minst når jeg skal bort og trenger noen til å passe gården og hjelpe til. Og ungdommer som vil ha en annerledes sommer som kan jobbe på gården og få kanskje litt inntekt med overnatting =)

// September //

Tjenesten som kan resultere til drømmene
fred.25.sept.15 // 07.16 //
I forgårds, altså på onsdag, spurte manageren min, som jeg kaller han, om jeg ville være med å delta i en evangeliseringstokt i Sør-Trøndelag og Sunnmøre. Hvor fly tur-retur og kost og losji blir dekket. At vi skulle lede lovsang en hel uke fra 13-23 november, hvor man også skulle dele vitnesbyrd og hjelpe til med å filme under møtet, som da blir vist på Kanal 10. Dette er akkura noe jeg kunne tenkt meg. Forsåvidt jeg vil jo satse med mine egne sanger, men tror veien dit er gjennom lovsang først og gjennom tv, jeg tror på kanal 10 og visjon norge kan hjelpe meg. Han hadde blitt spurt om han kjente noen som kunne være med å lede lovsang og i tillegg styre kameraer. Da var det jeg som ble aktuell siden jeg var flink til begge deler. Jeg kjente allikevel noe skurret inni meg, for jeg hadde senest denne dagen ringt og avklart med sjefen å få 2 fridager til en leir jeg skal være leder for i oktober, og det er ikke lett å ta seg fri, for de må finne noen som kan ta mine oppdrag på jobben, og de har forsåvidt ingen andre vikariater? Enten så er jo folk i jobb og har fullt opp på dagene sine, ellers så har de jo selv tatt seg fri eller er syke, ellers må sjefene selv ta dem. Men dette var snakk om bare to dager leir, så skulle ikke være vanskelig å fikse, men så en hel uke? I tillegg måtte han ha svar i dag, for det var nå fly bilettene var på det billigste. Hvordan kunne jeg få til et svar JA i dag liksom? For sjefen trenger faktisk tid å finne noen til å erstatte meg. Jeg følte meg ikke klar, og jeg følte det var litt for krasj i og med at jeg akkurat hadde spurt om fri for første gang. For det første har jeg så mange behov å dekke at jobben er viktig, jeg blir distrahert over alt jeg trenger og ønsker meg, at jeg ikke føler meg helt stabil på grunn av det og rolig til sins, dessuten er jo jobben i november viktig for å få råd til gaver i desember. For det andre er det derfor jeg har denne hjemmesiden, for å hjelpe meg å sjortere tankene, så jeg kan snakke bedre for meg, som under å dele vitnesbyrd. Og jeg er da ikke trygg nok på å lede lovsang med teamet enda en gang, vi ledes sist søndag, gikk jo kjempe fint, men vi har så lite erfaring med å faktisk lede enda, vi har jo bare øvd sammen, så vi er trygge på å øve, men trenger å bli trygg på å lede også. Så han ringte opp igjen i går og vi ble enige om at det er nok dumt nå da en hel uke, at det er bedre å satse på helger, for han som arrangerer dette tenker å ha noen lokale samlinger her i grenland hvor vi da kan være med i stedet. Som også da er i helgene, når jeg kan. Så det ser jeg frem til. Og han mente bestemt at dette ville være med på et løft mot mine drømmer, at det var noe jeg kunne forberede meg til og virkelig få en smak på. Er så glad han har troa på meg og heier på meg og utfordrer meg. Jeg er VIRKELIG på vei =D
Første fremføring med lovsangsteamet
20.sept.15 // 22.51
I dag fikk vi gleden av å lede en liten gruppe mennesker i lovsang i en ny oppstartet menighet kalt "Lukas kirken" Den befant seg i kveld hjemme hos lederen, og vi var ca 10 stk og vi var 3 som ledet i lovsang i starten og helt til slutt. Det var gøy med veldig bra tilbakemeldinger, jeg syntes vi slet litt med takta, men vi blir jo alltids bedre etterhvert! Fikk en god klem som takk for at vi/jeg kom og de skulle gjerne hatt oss fast til å lede denne menigheten i lovsang. Vi er et åpent team som vil ut, så vi er klart glade for at vi er ønsket til å besøke andre menigheter for å lede dem i lovsang. Første ledelse velykket etter bare to dagers forberedelse.
Utfordres i lovsangsledelse
18.sept.15 // 22.27
Tirsdagen den 15.sept fikk jeg den glede av å være med på Åpent Hus her i leiligheten arrangert av to av mine herlige samboere. Så mot slutten sier min kjære besøkende venninne "Kan vi ikke lovsynge litt? Miriam, kan du ikke ta en lovsang på gitaren?" hun visste jo jeg egnet til det. Så jeg tok utfordringen og leste sjapt opp sangene jeg kunne best fra permen min. "Så dyp en kjærliget" var de enige om å synge, ja jeg kunne også den best. "Så flink du er til å synge Miriam" var det en av de andre besøkende som skrøt av meg. Etter denne samlingen kom min kjære samboer med etterspørselen "kan du I have decided to follow Jesus?" "Nei... men jeg kan sikkert finne den på nett og lære den" så i går, torsdag, tok jeg frem gitaren ved frokostbordet og søkte på nett, perfekt, akkorder jeg kan. Den var enkel og gledet meg over en ny utfordring. Selv om jeg har som regel dansetimer på tirsdagene vil jeg alltids rekke å lede dem i lovsang når jeg kommer hjem. Endelig har jeg noe å øve til, så jeg kan bli bedre. Det gir meg en god utvikling. Så da er jeg vel litt fast lovsangsleder på Åpent Hus anna hver tirsdag fremover.
 Sangkurs Oppstart
16.sept.15 // 2202
Etter mange uker og måneder med lovsangsøvelser var det godt å endelig begynne på sang kurs i dag. Men dette er felles undervisning som går over 3 uker, 3 timer hver onsdag kveld. Ser frem til å lære teknikker grunndigere og bli en mer stødig sanger. Da timen var ferdig spurte jeg underviseren(bilde), som også er en bekjent fra menigheten jeg oppvokste med, om det er muligheter for privat timer etter hvert. Joda, men hu tok helst onsdager på dagtid. Siden jeg har en jobb som går slik; start når du vil så lenge du er ferdig med alle oppdragene innen 15/16. Så kan jeg jo klare å sette av sangtimer etterhvert, er jo bare snakk om EN time da pr uke bare jeg får fast jobb også etterhvert, så man kan sette av den ene dagen uten forstyrrelser. Så tenker over jul, etter at jeg er ferdig med dansetimene, skal jeg begynne å ta PRIVAT sangtimer . Og da er ideen å ta frem sangene jeg har laget og finne de beste teknikkene på hver og enkelt av de sangene, for det er jo de jeg skal synge på fremover og slik jeg liker å synge. Er jo ikke vits å øve teknikker på sanger jeg ikke kommer til å synge, selvsagt er det lurt med variert i tilfelle... Men tror det blir kjempe bra uansett! Lærte jo noen viktige ting og ble bedre kjent med meg selv =) Jeg som sa jeg hatet hodeklang fordi da kan man ikke gi av seg selv så mye, at jeg liker best bryst klang... men det er jo noe som heter giring liksom. Ja Gir 1 er Normalen, som er som hodeklang, forsiktig med eller uten luft. Så kommer Gir 2 som er den stemmen vi vanligvis snakker i, å synge i den også. Gir 2 er mer roping, og Gir 4 er skriking. Jeg vet flesteparten av jenter eksmepel, spesielt sjenerte synger i Gir 1.. men jeg elsker å synge i Gir 3, det som er meg hehe.. Neste gang skal vi ha funnet en sang; vi sliter med, som vi da skal synge litt av, så skal Hilde gi råd.
Ny motivasjon
07.sept.15 // 2200 
Jeg tenkte det var noe jeg ville ta opp. Derfor var jeg litt glad lederen tok tidlig tak i oss før øvelsen at vi måtte ta en prat. Flere av dem går i flere team. Kanskje en av grunnene til at jeg mister motivasjon, troa og lysten i dette teamet. Fordi jeg føler ikke vi satser 100%? Nå var det slik at deres andre team er ikke godt nok oppmøte på, det krasjer litt, er jo på samme dag. Nå må det velges, og det var en selvfølge da å satse på oss. Men for det andre ble han opptatt hele måneder fremover i helgene, så ikke lett å fremøfre noe. Ja, det er en annen ting jeg savner, er lei av å øve. Jeg vil ha et mål, å få litt piff.. få litt hensikt, se hva vi VIRKELIG får til. Få et publikum, prøvekaniner, noen å lede i lovsang. Men heldigvis fikk vi dette også klart. Jeg fikk sagt litt av mitt. Så en ting vi ble enige om, var å prøve å få til 7.november til en felles lovsangskveld for hele Grenland hvor flere lovsangsteam skulle lede, blant annet oss. For å endelig komme litt i gang. Ellers øve HELE høsten for så å ha et mål etter nyttår å spille inn CD -FØR vi starter å lede disse menighetene vi skal møte i lovsang. Jeg merket at dette er jo på vei rett inn i det jeg ønsker og lengter etter. Må bare være litt tålmodig. Er kanskje også litt lengtende etter yngre team medlemmer, og en fra menigheten min har jeg i brann for å jobbe med, å se han i vekst sammen med Jesus. Bare å nevne dette til han, satte et lys, og manageren min var positiv til å ha han med i mitt band, ja MITT band, for MIN musikk skal ikke inneholde førtiåringer som musikere. Manageren min går helt fint i den alderen =) Men vil ha et ungt band =D Brødre og søstre, kanskje helst brødre hehe. Når de nærmer seg 40 er de liksom onkler hehe. Så blir spennende å se. Får ta det som det kommer. Har ikke dårlig tid!