Opprettet 15. August 2015

MiriMoro

Når man har mye å gi

Musikk - Blogg - 2016

// Desember //

For sent å snu
Tirsdag // 20.12.16 // 19.08
Av og til tenker jeg på, er dette virkelig noe som vil skje? Hvorfor skal jeg fortsette å satse? Viss jeg går feil, burde jeg vel snu snart? Satse på noe annet? Utdanne meg til noe annet? For jeg har fortsatt ingen medvandrer når jeg stadig får forhåpinger om at det oppstår... (som sist innlegg) Lei av å stå alene, så er det viktig? Tiden går og går, man føler jo man aldri kommer til døra. Føler jeg at det er de andre som begynner å tvile fordi jeg gir ikke ut for å være det jeg sier jeg vil være? En musiker altså... Men i dag, eller var det i går.. fikk jeg setningen tydelig:
"Det er for sent å snu, for se på det du allerede har fått, vurderer du å kaste det vekk? Var det ikke dette du ba om? Bryr du deg virkelig ikke om det jeg allerede har gitt deg?"
Vel jeg kan snu viss jeg vil, men det som allerede er skapt, kan liksom ikke trekkes tilbake og glemmes. Jeg begynte å kjenne det hvordan Gud hadde blitt skuffet viss jeg ikke delte budskapene som har kommet inn i sangene mine. Spesielt den siste sangen som ble til før jeg fikk i det hele tatt skrevet den inn.

Du har ikke livet uten Gud. For hvis ikke Gud hadde eksistert hadde heller ikke du eksistert. Så spør skaperen i dag, "hva er poenget med å ha meg her?"

 Så viktig! Dette er mine sanger, de kom til meg, ingen andre, ingen andre eier disse tekstene. Jeg som må velge å ville dele dem. "Jeg er her Gud," jeg lar han bruke meg! Det er for sent å snu seg til noe annet, fordi da blir det som har blitt til - bortkastet! Umulig å glemme!? Gud vil ikke glemme! Og jeg ser jo at det slettes ikke er bortkastet, det er viktig! Jeg måtte bare minne meg selv på dette. En annen ting jeg tenkte også på er... blir jeg noen gang for gammel til å sprudle på scenen? Hva om jeg mister gnisten på scene opptreden som jeg enda ikke har fått oppfylt? HALLO, dette er til Guds ære, jeg gjør dette for Gud, og jeg vet jeg er skapt for dette i mitt personlige vesen, det er jo blitt bevist så mange ganger, får jeg da liksom som svar inni meg. 18 sanger er mye det, det er et album, og vet flere er godt på vei, bare tiden strekker til. Jeg begynte på en ny sang på jobb i dag, men kjente en følelse at jeg ikke var forbøyd, blant annet over melodien. Så jeg tror jeg legger den vekk.. hvert fall for en stund. Glad jeg kan føle, for så lenge jeg ser på Jesus, vil han gi meg gode vibber for de riktige tekstene og melodiene. Og det har mange av sangene mine jeg har fullført =) Så hele veien hjem sang jeg gjennom de fleste sangene mine, og de er verdt å synge på, tenker over budskapene, det er bare jeg som har akkurat dette. Så om jeg er fornøyd med resten, har jeg vel ingenting å tvile på, for dette ble gitt meg for å ære Gud. Det er for sent å snu, Gud har allerede gitt meg dette. Han ga det ikke til noen andre, nettopp fordi jeg sa jeg ville gjøre dette, så utvalgte han meg, fordi det var hans vilje også. Viss det ikke hadde vært hans vilje å dele disse budskapene gjennom meg, hadde han nok valgt noen andre, jeg hadde ikke lagd så mange sanger, jeg hadde hatt det vanskelig med å lage sanger? Jeg må fortsette å tro. Fordi det er Jesus det handler om, budskapet om han, for dette kan føre mennesker til frelse.
Amen

For jeg ble selvsagt skuffet da jeg ikke fikk ekstra penger til jul likevel. Jeg som gledet meg til å kjøpe Logic X =/ Og lønnen strekker ikke til. Kan være jeg måtte ha ventet helt til sommeren. Jeg er så gira. Denne nye sangen gjorde meg KJEMPE motivert til å sette meg ned å produsere sangen. Men lillebroren Garageband er liksom nesten så falskt, jeg vil bruke de rette instrumentene, jeg vil ha alle alternativene! Men jeg vet hvorfor jeg er her og ikke på Ansgarskolen, fordi jeg gir min tid til Gud, tiden hvor Gud skal få jobbe med meg og mine viktige relasjoner og styrke gjennom alle livets utfordringer. Jeg trenger tid til meg selv, og tid til mine tanker og valg i livet. Så må bare være takknemlig og tålmodig, så vil jeg bli velsignet. Oh Yeah

21.12.16
Fortsetter litt på dette innlegget fra i går. For på vei til jobben i dag satte jeg på sist lagde sang: "Without him" som jeg har en instrumental passende til, som egentlig er en annen kjent sang. Det minnet meg på at jeg burde lage slik instrumentaler til alle sangene, kanskje uansett om jeg har Logic X eller ikke. For poenget er å øve opp stemmen min til innspillingen. For når jeg tilfelle får meg Logic X og lager instrumentalen, vet jeg hvor viktig det er å få øvd opp stemmen min før jeg burde synge inn. Men da må jeg selvsagt ha råd til Lydkort også. Men om jeg venter til Feriepengene neste sommer... da har jeg råd til alt dette. Bare det at da er det kanskje lurest å begynne allerede på Garageband, for så brenne på dvd og da synge i bilen. For jeg kjenner jo det er mer hensiktsfullt å synge på egne sanger enn andres sanger. For det er nettopp mine egne sanger som jeg synger best, fordi det er jeg som eier dem... det er bare fra meg andre kan høre de sangene. Jeg burde starte veldig snart å lage instrumentaler, nesten uansett hvor falsk det kan høres ut fordi Garageband er så wannabe.... En gang her begynte jeg å jobbe med å lære en etter en sang for å kunne fler og for å trene opp stemmen min... Men så faller jeg fra og gidder ikke det mer. Så hva med sangen min? Hvorfor synger jeg så lite? Er jeg mindre følsom enn før? Savner da jeg alltid følte for å synge, når er samboer venninnen min slik, hun synger noe random hver dag, blir litt slitsomt innimellom, men hun er kjent for å være veldig følsom og da. Poenget er å komme i gang med noe! Så jeg kan trene opp sangstemmen min igjen =) Ikke minst, øve meg på å produsere musikk, så WANNABE program får det bli...

// September //

De tre musikerne
Søndag // 18.09.16 // 20.40
Var på et koselig besøk hos min kjære x-samboer på tirsdagen. Hadde ikke vært sammen siden begynnelsen av sommeren. Og siden vi har bodd litt sammen, så rakk vi å bli veldig gode venner. Siden sist hadde kjære Marit skrevet sin aller første låt. Hun delte også sin nye opplevelse med å føle hun var kalt til å satse mer på musikken i litt den retningen, så hun så frem til å skrive flere låter. Hun fremførte den for meg og jeg fikk straks større motivasjon til å samarbeide med denne  fantastiske jenta. Har jo møtt to andre som drømte om å bli artist jeg fikk muligheten til å dele drømmen med, men de to flyttet jo langt vekk, så da var jeg selvsagt sulten etter noen nye musikalske venner å dele drømmen med. Marit har kanskje ikke samme drøm, men hun bemerket Gud ville bruke det mer og det er jo mye Marit ennå ikke har lært i dette området. Jeg vil ikke endre på sangen hennes, men gjøre det vi på Ansgarskolen kalte for å arrangere. Og så fort jeg kom hjem fant jeg frem gamle midi låter jeg hadde på hardisken jeg fant ut kunne åpnes på garageband programmet og jeg kunne velge ut eks bare trommer... Jeg vil bruke de ferdig lagde trommene på hver låt til å finne hennes passende rytme til sangen. Lage blekke så jeg (og andre) enkelt kan være med å spille sangen uten å ha hørt den før. Så snart julen kommer og jeg får feriepenger vil jeg kjøpe både Logic X og Lydkort så vi kan arrangere et band til sangen på det nye programmet og hun kan synge inn, så det blir en skikkelig låt. Morsomt at det er mer spennende enn å bruke tid på egne låter xD Er jo fantastisk å tenke på at jeg utvikler meg når jeg hjelper andre.
Jeg har blitt velsignet med å ha fått mye tid med en annen venninne jeg ble kjent med i fjor, Johanna heter hun. Det overrasker meg hver gang, jeg glemte fort hvor musikalsk hun også egentlig er, hun bare snakket aldri om det. Når hun var på besøk og tok opp gitaren min kom det uforventa noen vakre toner ut av både munn og gitaren. Så når jeg luftet gleden av å bli motivert sammen med en av mine herligste venninner som vil lære mer, kommenterte Johanna at hun også gjerne ville bli med. For hun har også skrevet noen sanger. Så moro =D Kanskje vi kan være med å spille instrumenter for hverandre fra blekkene vi skal lage, så låtskriveren kan være fri med bare mikrofonen. Moro å kunne være 3 som oppmuntrer og motiverer hverandre. Dette ser jeg veldig frem til! Og vi er 3 som blir! Så disse kan jeg beholde og virkelig glede meg over mot å se min drøm vokse. Bønnesvar.

// August //

Frimodig til å synge
lørdag // 20.08.16 // 17.12

I går på fredagen så var jeg på en ungdomsamling. Fantastiske ungdommer. Vi hadde noen leker, lovsang og ba sammen. Da vi kom til bønne delen var det en blant oss som delte sin sorg over sin nylig døde oldemor som han var i begravelsen til samme dag. Det var ikke bare dette, han opplevde mye åndelig kamp og hallusinasjoner. Etter mye samtale, oppmuntring og bønn tok jeg gitaren: "Kan jeg synge en sang? Lagd en sang som handler om akkurat dette" Da tiden var klar, lot de meg fremføre sangen. Det var sangen "I´m gonna make it through" Og det gikk bra, selv om jeg hørte meg selv sprekke litt, men var ikke stemmen jeg brydde meg om, det var kraften og budskapet. Jeg husket all teksten. Da vi fikk friheten til å gjøre hva vi ville igjen kom noen av guttene til meg og skrøyt av meg. "Viss du bare finpusser litt på den så kommer du til å vinne Norske Talenter" Han mente nok der jeg bummet litt på tonen. Men de ble ekstra overrasket da jeg sa jeg egentlig ikke hadde tatt noen særlige sangtimer. De syntes det var veldig bra. Denne kveldens søkelys fortsatte med sin depresjon og forbønn, jeg tok gitaren igjen litt senere og sang flere av mine sanger. For jeg har vært vitne til en venninne med angst få fred av musikken min. Jeg ville synge for å invitere den hellige ånd slik jeg trodde Gud hadde sin hensikt i min musikk. Jeg visste i mitt hjerte at dette skulle virke. Det var spesielt. Og moro for meg at flere har nå konkret hørt sangene mine som et publikum. Håper å kunne bruke dem flere på flere ungdoms samlings besøk. =)

Danseglade nabobarn
fredag//19.08.16//18.22

Vi er blitt så heldige som har blitt kjent med den 5barns familien i nabohuset. De har blitt veldig glad i å være med oss. 12 august var jeg på vei hjem, bråbremste litt fordi hun eldste kom rett mot veien ut av buskene ved lekeplassen. Jeg rullet ned vinduet og hilste kort på jentene før jeg kjørte videre. Da jeg gikk ut av bilen hadde de begynt å løpe etter meg. "Miriam" ropte hun yngste jenta. Viste seg at dette hadde også skjedd med min venninne jeg bor med som heter Lise-Lotte. For da jeg kom inn i gårdsplassen sto alt eldste gutten og knekket grener fra treet som sto midt i gjerdet. "Jeg fikk lov av Lise-Lotte" Klokken var rundt 21 og nå var både 2 av jentene og 2 av guttene fra søskenflokken sammen med oss utenfor huset våres. Vi hadde egentlig tenkt til å legge oss. Jeg avviste dem spørsmålet om å bli med inn, for da er det jo vanskelig å få dem ut igjen. Men plutselig tilba Lise dem mufins og de løp inn alle sammen. Etter at de hadde spist mufinsene ble de ganske så hypre. De begynte å løpe litt rundt, tok på gitaren min og sang høyt. Jeg ville ikke at de skulle tulle med gitaren min, så bestemte meg for at jeg kunne vel ta noen av sangene mine, siden de virket så danseglade og sikkert ønsket musikk. Så jeg tok den opp og sang på min sist meste spilte sang "What if its real" Dette likte de svært godt. De danset enda mer og løp rundt. Jagde hverandre og moret seg kjempe masse. Jeg stoppet opp, eldste jenta ville jeg skulle ta en annen sang, men eldste gutten ville jeg skulle ta den en gang til. De var forsåvidt enig i det, så jeg gjentok sangen og de var full av glede. 

Veldig moro for meg å få en så bekreftet iver rundt mine egen produserte låter. Selvsagt var de i humør til å danse rundt fra før av, men sangene mine motiverte dem videre. Da jeg var ferdig med låten, etter å selvsagt ha kortet den litt ned, så fikk vi dem ut og fulgte dem hjem. Dette var en veldig fin opplevelse! Jeg følte jeg var en rockestjerne og ga alt, de stor koste seg.

Venter på min plass
tirsdag // 09.08.16 // 07.08

Jeg var på Oksøya i forrige uke som leder på en ungdomsleir. Vi var 6 ledere og 31 deltagere. De manglet litt på musikalske ledere til å lede lovsang, så jeg ville veldig gjerne stille opp fordi det er jo noe jeg brenner for. Vi øvde på "Så dyp en kjærlighet" og "Heart of Worship" men så ble Bh og F#m en utfordring på gitaren. Det var mor og datter som var med i det lille teamet som skulle lede i lovsang på kvelds møtene. Datteren sang og moren spilte piano. Det hjalp meg litt for da ville ikke ungdommene legge merke til at jeg stoppet opp ved F#m? Jeg ble jo glad at dette kunne motivere meg å øve og bli flinkere, men så ble jeg heller mer og mer irritert og deprimert over å ikke få det til. Dessuten følte jeg meg ikke så vell, det å lede lovsang har jeg jo hørt før ikke er helt min greie. Det er heller ikke min plass å spille gitar, jeg er den som vil danse, fri med bare mikrofonen. Og det kjente jeg litt på. Jeg slet litt med fokuset på å synge slik at de kunne følge med. Hvordan synger jeg da egentlig? For jeg er litt mer på rockefoten.. jeg takler kanskje ikke helt å være så rolig og fokusert, jeg er kanskje mer av den lekne sangeren, ja artisten rett og slett som vil bare ha hørere og ikke bare medsyngere. På morgenen pleide en av de som jobbet på Oksøya i sommer som steppet inn til å spille og synge med, han var veldig flink! Siste kvelden tok de to og øvde inn 4 sanger, jeg kom opp fordi jeg trodde de trengte meg, men de var fullt i gang. Så kommenterte jeg at jeg var glad for det og at jeg har jo egentlig funnet ut at jeg er ikke lovsangsleder, men artist. Dette var ikke helt min plass. Litt lei meg var jeg.


Når kommer min plass?


I går fikk jeg endelig fred. En ting er at jeg kjeldent klarer å sette meg ned å øve inn musikken som er tilrettelagt til meg og min drøm. Men noe mangler selvsagt, kanskje jeg skal vente til jeg har det jeg mangler. Det er jo først i våres jeg fikk fast jobb, så nå jeg kan spare opp. Litt etter litt vil jeg få utstyret jeg ønsker meg og trenger: Logic X, Lydkort og ønsker meg også Loop maskin. Kanskje jeg rett og slett bare skal vente til jeg har dette, for da vil motivasjonen være så mye større. Så kan jeg fokusere på alle andre prosjekter så lenge så jeg rekker kanskje å bli ferdig med flere av dem innen den tid. Ja, jo flere prosjekter jeg er ferdig med jo mer fokus har jeg. Så fikk en fred over det. Jeg sa til Gud at jeg venter med mer av musikk satsningen til jeg har det utstyret jeg trenger. Det går liksom så sakte fremover, men får da ikke til noe skikkelig viss jeg ikke har det jeg vil ha. Så det var en glede å kjenne på det i går. Det skal gå fremover og det skal gå min vei. Jeg har alt mange sanger på spillelisten på spotify med sanger som motiverer meg å synge på den måten som er meg tilfreds, da får jeg lagd nye sanger.


Gleder meg. Min tid kommer. Jeg vil finne min plass!

// Juli //

Overrasket publikum med å rappe
mandag // 18.07.16 // 19.09

Lys og Salt er en konferanse for Kristen Felleskap menighetene rundt om i Norge. Et sted der alle møttes for å lære mer om Gud og stå sammen i felleskap som den familien Gud har skapt oss til å være i. Dette var min kanskje tredje gang jeg deltar. Og endelig er det min tur til å aktivisere meg mer med det jeg har å bidra med. En ting var at jeg stilte meg som fotografen i år, lagde dagsfilmer 3 av dagene. Men jeg ville ikke bli kjent som fotografen igjen... jeg ville jo trå inn på veien for den musikalske drømmen min også, jeg lengtet så etter scenen. Og denne gangen tenkte jeg at jeg var klar for å fremføre noen av mine egne låter på Åpen scene som ble arrangert fredagen 15.juli. Planen var å synge en av mine sanger ved navn "What if its real" Hvor jeg følte jeg fikk vist frem stemmen min og tatt opp et viktig gjeldende tema om å spre Guds ord. Men mens jeg tenkte på introduksjonen min, var det kanskje greit å legge litt ved min presentasjon...? Jeg begynte å tenke humoren rundt navnet mitt igjen Mir I Am... Kanskje jeg skulle liksegodt rappe bittelitt som en del av introduksjonen min før sangen? Ideene strømte på og jeg skjønte at dette var det ikke tid til, men humoristisk så jeg at det var. Jeg gledet meg til å få til noe mer skikkelig enn før. Første gang med et "ordentlig" publikum til en av mine egne låter foruten på skolen i Krisitansand. Da kvelden kom var noen av tankene klar og i det de ropte opp navnet mitt fløy jeg opp ganske så selvsikker og begynte å presentere meg selv:


"Hei på meg, og hei på dere," prøvde jeg litt tappert for å få publikums oppmerksomhet etter forrige innslag. De ble fort stille igjen.

"Jeg heter miriam, Mir i am... Mir I Am, he-he, Mir Jeg er, Veldig fornøyd med navnet mitt. Veldig glad i å være." publikum begynte å le. Var vel ikke så mange som hadde hørt den versjonen av navnet Miriam før. "I høst ble jeg kjent med en fyr som heter Arnt. Og en dag sa jeg til han, kan jeg fortelle deg en vits eller? Mir I Am and you Are´nt" Da sprakk publikum i latter. "Jeg er 26 år og kommer fra Skien..." Jeg spiller så litt overrasket og later som jeg er blant publikum. "Hæ? Er hun dær 26? Og jeg som trodde hun var sånn 17, 18 år." Visket jeg liksom i mikrofonen til sidemannen. "Å.. takk.. Dere skjønner det atte det er voldsomt mange som tipper jeg er 17,18 år nå, og jeg skjønner jo ikke helt hvorfor. Er det utseendet mitt?" Jeg stilte meg til så publikum sprengte ut i latter noe jeg ikke forventet i det hele tatt, hvordan i huleste så jeg ut nå som fikk de til å le så høyt? Faktisk det var da de lo mest løpet av tiden jeg var der oppe. "Fordi jeg endret kostholdet for 5 år siden og startet på lavkarbo? Eller er det fordi jeg er så HIMLA GÆRN?" ropte jeg utover. Det gikk overraskende av seg selv og publikum stor koste seg. "For mange år siden.. var jeg omvendt av det jeg er nå... Et bevis på at Gud kan snu det vonde til det gode. Jeg tenkte før jeg snakket, så endte med at jeg aldri sa noe fordi jeg tenkte så mye. Mens nå, snakker jeg kanskje litt mer før jeg tenker" flirte jeg. Så fortalte jeg videre noen historier fra barndommen min. "Jeg sa så lite at jeg ble dratt bortover 60 met´ærn i håret, fordi jeg ikke skrek. Det syntes de gutta var så rart, at jeg ikke skrek når de lugget meg, så da dro han meg bortover 60 met´ærn" Fortalte også at jeg ikke likte å dumme meg ut før jeg nå ser hvilken positiv forskjell det gjør når jeg dummer meg ut nå. Jeg tror nå jeg har en hensikt i å dele frihet, så jeg vil ikke slutte med å spre denne gærnheten, jeg vil se folk bli satt fri, kunne jeg også meddele. Jeg pekte på barna som satt foran og sa at dette var når jeg var på demmes alder, jeg ville de skulle ha håp for det som lå foran. Og så delte jeg overraskelsen med at jeg ikke skulle synge, men rappe. Og rappen handlet faktisk om meg og min oppmuntring til andre hvordan Gud kan snu det vonde til det gode. "Er det noen som kan beat boxe her?" En langt bak ble pekt på og jeg fikk han til å komme opp.. Jeg ville ha med meg publikum på deler av rappen, så var sjapt i gang med å øve det litt inn med dem. Hvordan det gikk videre kan dere se under

Et lite glimt av det store publikummet
 

Tilbakemeldingene gikk som følger:

Den siden der har jeg aldri sett før Miriam, det der må du fortsette med!

- Sylvi

Du hadde jo Stand Up Show jo. Du burde blitt Stand Up Komiker. Spesielt morsomt det der med Arnt.

- Jens Petter

Du rappet, det var kult

- Remi
Du tok opp et veldig viktig tema og gjorde det morsomt. Jeg kjente meg igjen i det du fortalte. Jeg ville oppmuntre deg med det, bra gjort!

- Daniel

Du er morsom Miriam

- Ukjent barn

Du var så fantastisk morsom, jeg lo hele tiden og så høyt at du måtte ha hørt meg. 
- En ungdom
Responsen etter å ha delt filmen på facebook:

Hehe viste ikke at du kunne rappe. Ble faktisk et bra resultat

- Christine

Haha, heftig! Du er søren meg fri og trygg på scenen, det skal du ha!

- Alexander

STOLT AV DEG ♡♥♡
 Du er KUL ☆★☆
Fortsett slik.
Skal se du snart er verdenskjent i hele Skien
- Mamma
Hvordan jeg syntes det gikk

Jeg marsjerte faktisk ganske fort ut av teltet etter dette. Jeg angret litt, jeg skulle jo synge, ville vise sang stemmen min, så rappet jeg i stedet. Og lederen hadde jo visket til meg "Tidspress"  mens jeg snakket. Siden Beat boxeren datt ut da jeg danset fordi jeg ville forberedes hva som kom neste, redd jeg hadde glemt det, så stoppet det hele opp og jeg fikk ikke satt det i gang igjen for å få inn litt flere vers og refreng. Men siden det var tidspress avsluttet vi det og da jeg kom ned til der jeg satt lo Sandra høyt og meddelte hun trodde jeg sa jeg hadde tissepress. :P Men jeg marsjerte ut tankefull hva i alle dager var det jeg hadde gjort. Jeg følte meg dum igjen fordi jeg hadde brukt så lang tid. Tiden var ikke min, dette var bare en liten smakebit av drømmen min, jeg skulle så gjerne hatt mer tid. Men så gikk det opp for meg at sangen jeg ville ha sunget ville ikke vært så underholdende som dette. Gud overbeviste meg hvilken plass jeg hadde på scenen. Jeg visste jo ikke om jeg i det hele tatt ville få publikum til å le, det var jo bare noe jeg måtte satse på og håpe, tenk om de ikke tok humoren? Men fra nå av vet jeg hvilken knapp jeg skal trykke på, at det funker. Ingen ville ledd om jeg sang den sangen jeg hadde planer om... Det var jo en underhholdningskveld, så kanskje jeg gjorde det riktige, fordi Gud ga meg de utvida ideene? En bit av drømmen min. Etter at innslagene var over møtte jeg på 2 jenter på vei ut, de var ikke kommet i tenårene en gang, de så ut til å beundre meg og stoppet opp foran meg. "Lagde du den rappen selv?" "Ja," svarte jeg og fortalte litt hvordan den ble til. "Kan jeg få lov å gi dere en klem?" Så ga jeg dem en klem. Jeg følte så medfølelse med dem, kanskje de hadde det slik jeg fortalte på scenen, kanskje de slet med selvbilde på sin skole. Håpet virkelig flere av dem unge ble oppmuntret til å se frem hvilken positiv forandring Gud vil gjøre for dem. Viss det var disse to jentene som trengte dette budskapet, så var hensikten min vellykket. Gud brukte meg!

Så hva var det som hadde skjedd? Jeg var jo litt i min egen verden på scenen der og de lo hysterisk mye. Jeg som fryktet jeg kom til å le selv, og miste kontrollen på å holde masken viss jeg hadde noe alvorlig å si, men jeg overså jo at jeg hadde publikum. Nå vet jeg at jeg kan dette! Jeg hadde jo ikke gjort det på denne måten før? Men tydelig jeg hadde vært på scenen flere ganger, for trygg var jeg. Så perfekt bra og oppvarmet jeg har blitt etter alle disse årene. Kanskje dette skulle bli min faste introduksjon, kanskje jeg ender opp som en slags stand up komiker likevel? Fikk noen gode samtaler denne kvelden, og etter hvert måtte jeg ta det tilbake at jeg angret. Nå ville folk forstå hva jeg drømte om og hva jeg dugde til. Jeg hadde ikke vært på scenen slik på en evighet, jeg tok hele scenen, jeg viste en side knapt noen hadde sett før, en side jeg savnet ved meg selv. Og det var så godt, jeg føler meg så hjemme. Så dette var en smakebit til folket, nå kan flere ha troa på meg og heie meg videre, de fikk endelig se hva jeg kunne. Er kanskje ikke så lenge til neste gang? Kanskje jeg kan joine samme gjeng på nyttårsaften og bidra med noen lignende på underholdningskvelden igjen. Ingen tvil om at jeg skal bruke scenen der det er mulighet! For det er der jeg hører hjemme.

// Mai //

Når man synger for venner
søndag // 08.mai.16 // 11.01
Jeg ble invitert til grillings hos en god kompis som hadde bodd i Bergen siste årene. Eneste planene jeg hadde den dagen var jo husvask, ingenting måtte jo komme i veien for det. Så jeg sa jeg kom når jeg var ferdig, og det ble ca 2 timer senere enn det arrangementet egentlig startet hehe. Men det gjorde da ikke noe, en annen venn av oss hadde visst også kommet rett føre oss, ja jeg hentet en venninne på veien. Det var koselig bål stemning. Vi grillet pølser, calzone, vafler og spiste også litt sjokolade og jordbær. Venner jeg ikke hadde sett på lenge, og et godt felleskap jeg hadde savnet med flere gjevnaldere gode venner. Er jo ikke så mange på min alder her i byen lengre, så vi oppdaterte hverandre og helt til slutten ba vi også for hverandre. Når vi begynte å bli litt overtrøtte i 00 tiden, mottok de ideen min om å lage en vandre fortelling. Så det ble suksee, les den her.
Noen av oppdateringene som ble godt tatt imot var musikk fremgangen min. Jeg hadde jo trossalt fullført 15 sanger. Så når beboeren hadde en gitar liggende, hentet han den og utfordret meg til å fremføre noen av låtene mine. De klappet etter hver sang, litt kleint, men noe jeg må bli vant til. De syntes det var stas å ha en liten intim konsert ved grillen i campingstolene. Dette var en nyere opplevelse for meg, noe jeg nok må være mer og mer forberedt på fremover. Nå kan jeg jo flere av sangene mine utenat også til å spilles, så var jo vellykket. De ble jo litt sjokkerte fordi de hadde jo knapt hørt meg synge og ikke hadde de heller hørt noen av sangene mine. Etter hvert kom naboen ut, han som bodde i huset dere så vidt ser til venstre på bildet. Han satte seg på varandaen og sa han ble svært nysgjerrig da han hørte min vakre sang når han skrudde ned volumet på tv-en. Han kom ut for å lytte. Og han bare satt der, gjennom 2 hele neste sanger. Men fingrene fikk så vondt at jeg måtte både ha pause og avslutte tidligere før jeg gikk tom for låter jeg kunne utenat. De skrøt både av mine fine stemme og oppmuntret meg med at de ville gjerne kjøpe cd viss jeg ga ut en dag. En fin opplevelse og en ny bekreftelse. Og det passet jo så til bålet når solen gikk ned og vi var mette på mat. For jeg kunne ikke stort lovsanger utenat og litt typisk kanskje likevel at jeg fant ut jeg ikke er lovsangsleder fordi folk ikke klarer å henge seg på, da deler jeg jo bare mine sanger i stedet, en god unskyldning til å ha konsert istedet hehe. Så dette var første erfaring på det, ser frem til flere. Bare komme med fingre som er litt mer trent opp, for nå verket de jo resten av kvelden. Når jeg spilte på den gitaren hørtes det ut som jeg ikke holdt hardt nok eller dro over riktig, men jeg sang og vi koste oss likevel. Takknemlig for en fin kveld med gode venner.

// April //

Bursdags gleder
Søn.17.apr.16 // 15.30 
Ja så fylte jeg 26 da =) Og jeg ble glad kontoen min lyste opp litt ekstra penger som viste seg å være nok til å kjøpe El-gitaren kompisen min tilba seg å selge billig med stereo høytaler. Så kjøpte det til meg selv da. I tillegg fikk jeg iRig Keyboard av mamma og pappa. Håpet å ha nok penger til Logic X også. Får vel egentlig det... Men siden den hadde gått opp i pris kjøpte jeg farge patroner og ark til printeren min i stedet. For enn så lenge kan jeg jo bruke Garageband appen på Macen (lillebroren til Logic X) og hvilken glede det var å kunne spille med så mange ullike toner og starte med å improvisere. Her er første forsøk:
0:00/0:49
Fant ut det beste er å lage coverlåter da, lære av andres låter, ikke så lett å improvisere. Men her satt jeg da og koste meg med nye instrumenter og mer motivasjon. Sola titter mer og mer frem og jeg kan jo da være mer ute og spille også. Siden jeg har 2 gitarer kan jeg også samspille oftere med venner som vil lære å spille og ikke har gitar selv. Så blir moro å få mye musikk gleder =)
Større ting
Fre.08.apr.16 // 14.53

Veldig ofte er jeg innom spar på kjørbekk for å kjøpe meg en liten lunsj. Da er lunsjkakene veldig populære og der bak varmdisken treffer jeg ofte på Morten. Han var ungdomsarbeider i Tabernaklet da jeg begynte der en bitteliten stund. "Jeg så du hadde konsert her om dagen" Selv om han aldri er aktivt følger av meg på facebook er det jo av og til greit å vite om de får med seg mine nyheter allikevel. Så her fikk jeg bekreftet det samtidig som det føltes litt kleint. Han er ikke eneste som reagerte på min lille intim konsert selv om jeg ikke akkurat hadde så mange faste publikummere. Men poenget er at jeg har fått mye bra respons. Spesielt før jeg skulle ha konsert, mange nevnte på det uten at jeg sa noe. De virket veldig posetive til dette. Som om de bemerket at her var det store ting på vei. Hvertfall i følge Morten. Det er noe større på vei. Jeg vil bli litt som Kygo jeg, jeg tror jeg vil starte hjemme først og fremst. Kom på en idee å lage coverlåt av min egen låt haha. For jeg sang jo inn i studio i høst, men ble ikke helt fornøyd. Den ble for lang og noe med melodien som ikke var helt min stil. Så jeg fant ut hvordan jeg speedet den og dermed speedet den ned fra 7 til 5 minutter. Av det skal jeg lage sangen på nytt når jeg får meg Logic X. jeg har faktisk ikke hørt på musikk på mange dager nå. Har valgt å ikke bruke iPod på jobben blant annet og kjører bil uten radio og cd. Eneste er når samboere slår på musikk eller på badet. Glemmer litt vanen der. Men det er for å bli ekstra begeistret over musikken når jeg skal lage selv. Og jeg får mer ro som jeg trenger i min hvile prosess. Jeg har heller ikke spilt gitar på lenge, kanskje litt av det samme poenget der, viss jeg kjøper meg L-gitar. Så er det greit å få balanse på alle andre prosjekter i mens.


Jeg begynner virkelig å falle til ro nå med prosessen "Mitt Liv" Er ikke så mye sosialt aktivt i hverdagen, men får endelig prioritert malingen igjen blant annet. Det er som om jeg får en fylde. For min kreativitet som er min nådegave er jo som mat... ja det er jo oppbyggelse for meg selv. Og nå fått sjortert rundt på 5 harddisker hvor jeg får mer overssikt over alle gamle filer fra 2000 tallet. Det hjelper meg å også utfylle denne hjemmesiden med mer bilder, filmer, musikk og tekst. Så dette er spennende. I mitt tempo. For jeg har mange talenter å utvikle. Litt etter litt går jeg jo fremover, får se hva det ender opp med etterhvert.
Miksing med lyder
Lør.02.apr.16// 11.27 //
Jeg pleier faktisk å stå opp 2 timer før jobb. Halv time på å forberede, halv time på å spise, halv time på å gjøre meg klar, og halv time på å komme meg på jobb. Jeg leser også bibelen, skriver en bønn, leser litt i en annen bok, så jeg liker å ha god tid. I går, før jobb, lot jeg fristelsen ta meg, også fordi det er så enkelt. Jeg ville prøve å dubbe et film klipp. Først prøvde jeg å finne en tegnefilm jeg har fra 90-tals klassikerene vi har opptak av. Men fant dem ikke, så valgte en familie film. Så jeg prøvde meg på et hønseklipp med kyllingene sine og Kim vår tidligere undulat. Jeg hadde ikke prøvd opptak gjennom Final Cut før, så fant det fort ut da jeg søkte på youtube. Mye lettere enn jeg har dubbet tidligere. Men jeg skulle da ligge unna film fristelser? Så innså jeg at dette gikk aller mest ut på lyd. Og lyd er jo en del av musikken. Jeg trenger ikke redigere noe særlig film, heller ikke planlegge noe særlig. Det er bare å finne et klipp, sette på record så improviserer jeg med en gang uten noe forhånds tenkt. Det er kjempe god øvelse. Selv om det kanskje er litt slitsomt å komme på noe å si, er det kanskje også VIKTIG øvelse mot musikk karieren. Og jeg ble fornøyd på første forsøk helt spontant:
Så det betyr at jeg kan la meg friste av å dubbe filmer igjen da? At jeg burde prioritere det som en del av musikk fremgangen og utvikling? Det trener opp stemmen rett og slett. Ikke bare det, men mye av det kan jo brukes videre på å mikse inn når jeg starter å lage musikk. Å si ut et ord kan gjøres til en hit med melodien på...
Da jeg besøkte min venninne i går kveld hadde hun musikk på full guffe, hun fortalte om Kygo som hadde blitt verdens kjent for å mikse alt på dataen hjemme. Han er fra Bergen og på fire år lekte han med musikken før det slo igjennom på nett. Han gjorde kjente hitter om til remixer og de ble kjempe populære. Min tanke rundt det er jo akkurat lignende jeg gleder meg aller mest til å starte med. Om 15 dager får jeg kanskje også et lignende keyboard, og jeg tenker også å kjøpe et slikt program (Logic X) Og som gjort tidligere på Ansgar Bibelskole Musikk, så begynner jeg å herme etter andre klassikere for å ha noe å lage, og ha noe å gå etter. Før jeg begynner på egne sanger. Men jeg skal selvsagt lage noe eget, ha en egen stil. Jeg er ikke Kygo, det er flere kjente som han, men jeg er jente, hva kan jeg som jente lage som er annerledes? Og det kan jo hende det tar noen år før jeg også kommer såpass langt til å være god nok for et bredere publikum av lyttere. Men jeg er ikke bare DJ, jeg vil synge og jeg vil ha band. Jeg vil danse og jeg vil virkelig ut på scenen. Så dette var bare en liten inspirasjon fra et mål jeg kanskje er langt unna, men det ga håp for at jeg ikke trenger hjelp, jeg må ikke ha et band nå, jeg kan sitte hjemme og utvikle meg alene. Jeg er takknemlig for at jeg har spilt orgel og piano siden jeg var barn.
Tok visst lengre tid enn jeg trodde å laste opp filmer her. Fortsetter litt senere (men sikkert ute når du ser den) For må innom Jensen elektronik butikken før kl.15 for å få hjelp med en hardisk jeg fikk til Jul. Får ikke overført noe på den, veldig kjekt å sjortere filene mine riktig rundt på alle hardiskene mine. Jeg satte i noen for å se nærmere siden sist jeg skrev her nå, og hørte igjen på det jeg så langt har laget på Ansgar Bibelskolen. Og dette er jo noe jeg allerede kan legge ut. Så dermed forberedte jeg siden til å legge ut hva jeg produserer. Og det er gøy å kunne da legge ut noe jeg allerede har laget enn å vente til jeg lager noe nytt. Man får en smakebit og man liksom inspirer seg selv litt. Se sidene via knappen under. Det jeg så langt har laget, kommer snart.

// Mars //

Hvordan få motivasjon
tor.31.03.16 // 21.33
Når man har en så enkel jobb som å være vaskedame, har man mye tid til å tenke :P Jeg fikk noen tanker til mer tro for at jeg skal få til det jeg vil. Problemet har også vært at det er så mye jeg vil, så hvordan sjortere ut. Vel svaret ble mer åpenlyst. En ting, er at jeg fristes stadig til å lage filmer igjen. Videoblogg, talk show med venner, dubbe tegnefilmer, lage musikk video, redigere familie filmer. Ja, mange ideer kommer opp. Og jeg begynner å strekke meg etter å starte med prosjektet og få det til, gjøre ideene virkelige. Men før jeg kommer så langt, kjenner jeg jo motstand. Og den motstanden sier liksom: "du prioriterer feil, dette er ikke din hensikt, du vil ikke vinne på dette når det ikke er din hensikt." Vel jeg var vel egentlig ikke klar over hva som ble sagt egentlig, det var bare motgang, det kom heller mer tydelig nå når jeg fikk det ned med ord, er det virkelig det Gud prøver å si? For det kommer aldri så langt som at jeg starter å filme likevel... Eller, viss det ikke er musikk relatert, for fikk filmet litt hvordan jeg utviklet meg i gitar øvingen. For det er kanskje musikken som er min store hensikt, som jeg vil vinne på. Og hva vinner jeg? Hva er hensikten? Å vinne folk til Jesus? Det er musikken Jesus bruker for å kalle folkene til seg? Så å skulle ta frem da eksempel et annet talent nå som film, så er det ikke det Jesus vil bruke nå til å trekke folk til seg, men musikken min. Jeg har fått mange talenter til å bruke til å ære han, så jeg skal bruke film også. Jeg har allerede brukt mye film og mye av disse andre talentene. Men Ser selvfølgelig ut som det skal fokuseres på en ting, et talent, som jeg selv skal gi fulle meg til. Så hvordan klare å vende bort fra film fristelsene og bli sulten nok til å ville begeistres over musikk utviklingen så ofte som mulig?
Dette er bare snakk om valgene. En ting, er å velge BORT å se video blogger, og andre hjemmelagde morsomme amatør videoer på youtube. Eksempel under, korte klipp som du fint kan se før du leser
For vettu, hver gang jeg ser slikt som disse... så kribler det noe voldsomt etter å lage noe selv. Jeg har såååå lyst, ideene kommer, jeg savner det virkelig, den moroa, den kreativiteten, det talentet. Men når jeg prøver å strekke meg etter å komme i gang, får jeg motgang. Jeg må se vekk! For jeg vet jo egentlig svaret! Jeg kan kjempe meg gjennom motgangen og få til noe greier? Men motgangen er så spesiell, det er liksom ikke hensikt i det nå, det ville blitt mer fokus på meg enn Jesus? Det er en forskjell akkurat hos meg der nå. Motstanden sier det er feil... og at det er av egen kraft, ikke Guds. Sier at det vil slite meg ut, uendelig prosjekt som jeg ikke har fått krefter til å gjøre. Viss jeg kjemper imot motstanden, prøver jeg å ta frem krefter jeg ikke har, jeg hadde dem før, men ikke nå lengre. Jeg prøver å bruke kreativiteten og energien min for allt arbeid jeg vet det vil ta, men på forhånd kjenner jeg nettopp dette, det er DET jeg kjenner, at jeg ikke har krefter til dette fordi jeg er ikke gitt mer krefter til dette. Jesus ga kreftene for musikken, fordi når jeg synger, blir kraften fornyet. Under min lovprisning i sangen min, får jeg ny energi og glede for å fortsette. Selv om jeg ikke helt har nådd den 100% motivasjonen til all tid, så forstår jeg mer og mer at det er det jeg skal ta på alvor. Og film er bare en av de andre talentene som prøver å komme i veien for full fokus.

Nå har jeg fortalt hvordan og hvorfor jeg skal prioritere VEKK mine andre talenter. Så nå; hvordan bygge motivasjonen for å prioritere musikken enda mer?
Musikk? Vettu, her om dagen var jeg på et treff, en tidligere venninne delte hvordan det var å jobbe i barnehage, da hun kom hjem nektet hun lyd, fordi hun var så sliten i ørene av all støy fra barna på jobben. Jeg derrimot bør dermed være mer takknemlig og utnytte det mer - det motsatte! For på min jobb, er det som regel døds stille, og jeg jobber helt alene. Jeg pleier å ha musikk på ørene, det er oppmuntrende. Mens uten kan det bli alt for kjedelig. Det kan bli stille for lenge, og jeg tenker kanskje litt for langt for å ha noe som helst liv og lyd i toppen. Men dette ga meg da en vekker. Hvorfor må jeg høre på musikk hele veien på jobb mellom 4 og 7 timer om dagen? Blir jeg ikke mett av musikk da etterhvert? Jo, flere ganger stopper jeg og har litt stillhet, selv om musikk er fint og oppmuntrende. Men dette er motsatt av venninnen min som jobbet i barnehagen. Hva om jeg faktisk har minst mulig musikk, eller INGEN musikk på jobben når det er heeelt stille... da vil jeg jo være overlykkelig av å få inn noe bra lyd når jeg kommer hjem? =D Når jeg skal jobbe med musikk, så skal det være en glede det jeg hører, jeg skal jo ikke være lei av musikk... lyd. Nei, nå tror jeg dette kan hjelpe meg enormt. Jeg skal merke jeg savner musikk så mye at jeg ikke klarer å stoppe og kan sitte i timesvis å jobbe. 2 viktige ting: ta vekk det som hindrer (andre prioritereinger) legg til det som oppmuntrer motivasjonen (stillhet før arbeid).
Over ser du mitt flotte verk av øving på akkorder og skalaer. Jeg har laget en liste nå på rekkefølge av øving. Øving skala med backing tracks, øve skala etter en sang, øve nye akkorder etter sang pluss capo, øve gehør på hvem note det er som blir spilt osv. Ikke minst, finne flere sanger med ukjente akkorder og sjortere akkorder ut på skala listene så jeg vet hvem akkorder som hører til hvem skala. Dette kommer jeg langt med og dette er det jeg skal gjøre når jeg jobber med musikken - frem til jeg får kjøpt meg Logic X programmet til å LAGE musikken på dataen. Bare håper mamma og pappa kjøper meg keyboard til bursdagen min om 17 dager, for da kan jeg spille inn all denne musikken på en enkel og grei måte. Det blir mye lyd og mye tid å sette av.
Ikke minst å se masse youtube klipp av musikere, det motiverer! Intervjuer av kjente suksee fulle artister. Ja, jeg skal være og bli mer musikk sulten, og jeg skal ha tid. Jeg har dermed også bestemt meg for å ha høyest trening og musikk som prioriteringer fremfor sosialt. Jeg kommer til å si at jeg ikke kan, fordi jeg skal trene eller drive musikken, kommer ann på hva jeg har tenkt på forhånd jeg skal den kvelden. Noe sosialt er bra, og jeg må vende meg til å ikke føle jeg går glipp av noe. Ikke minst dabber ungdoms arbeidet av, jeg er voksen, og bør kjenne på at jeg ikke skal da måtte lengte etter tid med ungsommer, det skal ikke være forskjellen lengre. Men Jesus vil kanskje at nettopp Musikken skal gjøre forskjellen fremover. Jeg har fått meg fansen jeg trenger. Alle som kjenner meg vil få noe dypere ut av musikken, fordi de kjenner meg, men aller mest er det jo fordi Jesus vil nå hjerter gjennom sangen. Og nå har han sagt det: "Miriam, du trenger ikke vise deg frem lengre, du trenger ikke å holde på ungdommene, du trenger ikke å strekke deg etter å møte fler, og holde kontakt med de du har... fordi jobben din er gjort blant ungdommene. Ta det med ro, de husker deg og det du nå skal gi større av senere er til mottagere som jeg sørget for at du skulle få. Tro på meg, du vil lyktes, for du vet hvor mange venner som tror på deg i det du gjør, gi ditt fokus på meg, og jeg hjelper deg å fokusere rett" Musikk... jeg skal prøve så godt jeg kan... det sosiale har vært mye mat, man trenger felleskap. Men nå er det kanskje på tide å se på musikk som mat, som kan ta overtaket, prioriteringen. Dette er spennende. Og glad jeg kan bruke denne siden til å se tydligere veien jeg går på, for den veien jeg går, er en drøm som Gud har for mitt liv og for sitt folk. Jeg er Guds medhjelper, han trenger meg for å uttføre en stor plan, for å vinne enkelte mennesker for hans rike. Den og den personen, vet Gud han trenger MEG for å nå gjennom. Så stor tro må vi kunne tillate oss selv å ha.

Familien min ble kanskje ødelagt i samme stund som det gode selvbildet kom til meg. Mens før dette skjedde (barndommen) hadde jeg en god familie når selvbildet var på bånn. Hvorfor kunne jeg ikke ha godt i begge deler? Men den vonde tiden som kom har gjort meg sterk, derfor har jeg opplevd å nå de mest lidende gjennom sangen min, det er de som kommer og forteller den forskjellen den gjorde, og jeg kjenner hvor stort det er, det er ikke av meg, det kommer av noe større enn meg selv. Og det vil jeg være med på, oppleve mer. Musikken er trøst for meg, så håper den er trøst for andre. Amen
 Ny venn å drømme sammen med
ons.23.03.16 // kl.22
Jeg har hatt noen fine uker med en kompis som drømmer om det samme. Truffet gjevnelig, snakket masse, inspirert, delt råd, sunget sangene våre til hverandre og vi dro på konsert sammen. Men etterhvert ble ordene tomme og spontaniteten i sangen blank. Jeg begynte å be over å kanskje finne meg etterhvert en venninne, for dette kunne kanskje være litt komplisert likevel på flere måter. Har enda en kompis jeg kan dele drømmene mine med, men noe står i veien. For en uke siden i morgen, ble bønnen hørt. Etter min intim konsert møtte jeg jo Line. Jeg skjønte hun hadde peiling på hva hun snakket om da hun responderte og delte tanker rundt musikken etter at jeg hadde spilt. Fort avtalte vi å treffes, og vi var sammen i dag. Dette var veldig vellykket. Vi var sammen fra 16-21. Først satt vi på varandaen i det fine været og pratet. Jeg drøyde å lage middag for tenkte dette er vanskelig å lage mat mens man er så ivrig med å prate om vår felles drøm og felles fortid og egenskaper, endelig noen som forstår så mye hvordan det er å være meg. Etterhvert gikk vi inn for å lage mat, og selv om vi hadde fått pratet ut mye, var det som jeg trodde, og vanskeligere hadde det nok vært viss vi ikke hadde pratet ut såpass på forhånd.. For det ble klønete å lage middag mens vi pratet ivrig. Vi hadde ikke bare samme drøm om å bli musiker artist, men også hadde samme styrke, mentalt sterke, hun hadde vært gjennom sitt, og alltid satt andre før seg selv, vi sto begge der å prøve å huske på oss selv, ta vare på oss selv. Det var godt å oppleve å le sammen, være så mye mer fri som jeg kjeldent føler. Men å faktisk bære noe sammen, og føle seg lettere, tryggere med å være seg selv. Ennå så nylig bekjente vi er møtende for andre gang. Kompisen min er ikke like mentalt sterk som meg, så når de egne tankene er delt og spørsmålene stilt, så følte man seg kanskje ikke egentlig hørt likevel. Men en som Line, som faktisk forstår så er det mer å si når man føler man blir hørt, sett og forstått av å ha vært der selv.

Etter vi hadde spist tok jeg frem gitaren, var på tide å gjøre det vi har snakket om litt praktiserende. For hun hadde nemlig kommet så vidt i gang med en sang. Og å hjelpe henne ville da utvikle meg selv, motivere for å lage flere sanger og bli bedre på gitar. Hun hadde bare funnet frem til et refreng. Som handlet om å føle seg alene, ennå så mye man tilbringer med andre og gir, men man sliter seg ut, og ender opp alene. Hun kunne verken piano eller gitar spesielt godt, så trengte hjelp med melodien. Når hun sang så prøvde jeg meg frem og vi fant akkordene hun var enig passet. Så prøvde jeg på skalaene jeg hadde øvd på, og fant ut at den gikk i A. Hun syntes det hjalp veldig til å fortsette hjemme, hun hadde gitar, men kom aldri i gang. Nå har vi funnet ut at sangens refreng går i E, A, E, A, E, A/sus, D, E. Hun hadde en fin avsluttning av refrenget som skulle være overgang til vers. Prøvde meg frem og overgangen var E, G, A, E. Og da vi undret på verset kunne det være E, G, D, A, E. På grunn av itvil med hennes ønske om hvor lenge hver akkord skulle vare... så var klokken så mye at vi skulle fortsette en annen dag. For da er videre steg å vite hvor lenge hun ønsker jeg skal holde akkordene, at jeg eventuelt skriver det inn på en blekke etter å ha telt takt mellom hver akkord. Så gjentar jeg dette og hun er i gang med å inprovisere og vips, så er kanskje sangen ferdig. For jeg har jo allerede skrevet 15 sanger, så jeg så for meg at viss dette var min sang, er det bare å stille spørsmål. Hun var jo så flink til å forklare hva sangen handlet om, hvorfor ikke bruke det hun ikke har brukt av forklaringen til legge det også i teksten? Så gleder meg. Hun vil veldig gjerne lære å spille gitar, trenger noen å spille med, samtidig som hun vil helst spille alene, men hun trenger motivasjon og hjelp. Så da foreslo jeg at da kan jeg vel bare gi henne lekse, så kan hun kanskje kort vise neste gang.. og jeg gir henne ny lekse så utvikler hun seg. Hun flytter beklagelig i løpet av sommeren, så jeg får utnytte tiden godt. Selv om jeg følte litt jeg mistet denne gode kompisen å samarbeide fast med, så tok det ikke lange tiden før Gud sendte en venninne, selv om dette kanskje ikke varer så lenge, så er det tydelig at Gud åpner dører, velsigner og at han har satt meg på en vei å gå. "Det som er på vei til å skje, er veien jeg har satt deg til å gå" var det jo som om jeg fikk ord fra Gud om. Så ser jeg at det er en vei som fortsetter i det musikalske, går jeg jo bare videre på den. For første gang i hele mitt liv omtrent kan jeg gå sammen med noen om disse drømmene, noen med samme drøm, så det betyr kanskje jeg er nærmere enn noen sinne og at det er like før, Gud er enig, dette er hans plan for meg, en velsignelse. Jeg ba Gud åpne dører viss han ville jeg skulle bli boende her i Skien og ikke fortsette på Ansgar høyskolen fra høsten igjen. Det er tydelig han åpner dører, selv om det er bare en venn, så er det en venn jeg trenger! En til å hjelpe å også bli bedre kjent med meg selv, vite hva jeg vil, vite hva jeg får til, noen som heier på meg, heier på hverandre, stå sammen. Før vi finner de som virkelig vil satse på oss sv og for det større, da er vi ikke til å rikke, fordi vi står allerede sammen med noen, og kjenner oss selv mye bedre. Gud har kontroll, ingen tvil om det, og tiden føles ikke å stå like stille som før, det går fremover =D Hurra!
Noe å ofre for musikken
søn.20.03.16 // 14.41
Når jeg kom hjem fra Ansgarskolen. Gledet jeg meg til å komme tilbake til menigheten. Jeg brant for ungdommer, og håpet å kunne være med i ungdomsarbeid. Men de hadde trappet ned med ledere fordi det var så få ungdommer. Det gjorde litt vondt at de ikke ville ha meg, uten å få svar på hvorfor, jeg følte meg så kalt for å jobbe med dem. Jeg besøkte andre ungdomsarbeid, og endte opp i Gulset, jeg følte jeg glei inn og elsket alt som var der... Men etter noen samtaler med ungdomspastoren, kom vi frem til at jeg var ikke klar. Jeg har mye hvile å ta igjen etter 5 års kamp. Så jeg kommer fortsatt bare til å besøke ungdomsarbeid, men leder rollen måtte vente. Ansvar var jeg ikke klar for, jeg måtte søke påfyll, fra rett sted. Etterhvert som tiden har gått... ser jeg kanskje nå at det er litt som lovsangsteamet jeg forlot. Jeg fant jo ut jeg ikke er lovsangsleder, jeg er artist. Dumt å prøve å bli noe jeg ikke er, det kan ødelegge utviklingen min for noe jeg faktisk er. Derfor sluttet jeg i lovsangsteamet, for jeg ville ikke prøve å forandre det som var rett. Om Gud satte meg som artist, så skal jeg ikke ødelegge det med å synge som andre, så andre klarer å følge med. For min hensikt er kanskje å undervise med sangen min, å fortelle noe med sangen min, fordi menneskene som hører på bare skal lytte, ikke gjøre noe med meg, men bare være, lytte. Kanskje også dette gjelder litt med ungdomsarbeidet. At det er ikke noe jeg EGENTLIG er og ikke skal være. Skal jeg bli artist... så skal jeg ikke bli leder..? Slutte å strekke meg til noe jeg ikke skal bli. Jeg hviler hovedsaklig ikke for å reise meg som leder, men som musiker. Tror det er det Gud prøver å si. For nå som jeg har mer tid, så kan den brukes på musikken. Jeg som har begynt å pugge skalaer på gitar og spille etter sanger på gehør, får nå mer tid og fokus over den utviklingen, enn å skulle tenke på ungdomsarbeid som drar meg ut av huset og at jeg må dele meg selv oftere med noen. Tenkt mye på det, at jeg bruker mer tid for meg selv, for å se mer MITT liv, og bli mer hel, enn å dryppe mitt liv på andres og la andres liv dryppe inn i mitt... Men kunne gå mer selv. Fordi jeg er da voksen og burde absolutt smake mer på det uten å blande inn ungdommene hele tiden som en del av hverdagen. Jeg kan kanskje ha hatt litt for mange venner, litt for mye å involveres i, jeg trenger å se mer på meg selv og mitt liv. Så ville bare skrive dette ned, som en bekreftelse på at alt ligger jo i Guds hender, viss han mener jeg skal legge bort ungdomsarbeid veien, så må jeg jo høre på han. Det er jo musikk veien jeg skal gå. Selv om jeg ønsker å nå ungdommene, bare som musikker...? Jeg tror jo Gud vil bruke meg for ungdommene når jeg føler alle ungdommene jeg møter ved første inntrykk elsker meg... fordi jeg er så ekte? Ekte glede, fordi jeg vet hvordan det er i mørke, ekte frihet fordi jeg vet hvordan det er å være fanget. Og at jeg faktisk er ærlig med meg selv hvordan jeg har det. Jeg går alltid til Jesus, gjør så godt jeg kan, selv om det ikke alltid er så lett å vite hva jeg skal si. Men det beste er at jeg er! Og at jeg ser på han. En venn av meg har mange elektriske gitarer, han sa jeg kunne kjøpe gitar av han. Jeg vil gå mer mot min stil, finne veien min, skape nye sanger, i min stil, det som gir meg glede. Jeg er ikke ute etter å være vellykket, jeg er ute etter å være lykkelig... for der jeg føler meg lykkelig, er der Jesus virker, og virker han i musikken min, så er det musikken jeg skal fokusere på. Jeg må også dermed passe på at jeg ikke oppsøker falsk lykke, for det vil ødelegge livet mitt. Men fokusere på det som faktisk vil ære Jesus, for det som ærer Jesus, det gir lykke! Vellykket skal ikke handle om penger, fast jobb, bra utdanning osv. Jeg ble fortalt jeg burde fokusere på utdanningen, men jeg er ikke ute etter et perfekt liv, et vanlig vellykket liv. Jeg er ute etter å gjøre Jesu brann for og gjennom mitt liv, og av å utføre det, vil jeg finne lykke, ekte lykke, fordi det gjør Jesus lykkelig også -å gjøre hans vilje! Om det måtte være å leve som fattig, så er jeg rik i ånden, jeg kan være lykkelig i mitt sinn. Ute etter å redde mennesker, sette andre høyere enn meg selv. Men en ting er sikkert som jeg også har tenkt litt på: Det er viktig å kjempe for å leve først, før man kjemper for å gjøre det man vil! Kjemper man for det man vil, men ikke har lært å leve, vil man aldri kunne nå målet heller. Så klart jeg satser på jobb med nok intekt først, for å ha råd til å gjøre det jeg vil, men betyr ikke jeg trenger lang utdannelse for å klare det jeg vil, så lenge jeg har lært meg å leve, har et sted å bo og kontroll på livsstilen min. Jeg kan se tilbake til kanskje gjengen fra barneskole klassen min, noen ganger tenker jeg allikevel jeg har et mer vellykket liv fremfor mange av dem, fordi jeg kanskje føler meg lykkeligere. Selv om livet er tøft, så føler jeg å ha oppnådd mer, av å ha kjenne meg selv så godt, en så stor drøm, som gjør at jeg går en viss utenfor komfårsonen med. Opplever noe større med livet og ikke leve A4 liv, men rett og slett har troa på en stor drøm, en stor brann, som ingen kanskje ville trodd var mulig til å satse på.

Jeg kan tenke igjen på hvorfor jeg vil velge musikken... Da jeg sang på Cafe Motta og jeg knapt hadde fast publikum som faktisk var der for å være publikum. Det skal da ikke handle om å ha publikum... Skal ikke handle om noe berømmelse. Men så kom jeg selvsagt på å huske en venninne, hun tok kontakt på nytt fordi hun hadde angst, og hadde erfart at min sang ville drive angsten ut, så hun ville jeg skulle komme og synge. Og hun filmet det så hun kunne se og høre det når hun fikk angst igjen. Det er jo det som betyr noe. Det er det jeg har erfaring i, det som gjør sangen min så verdifull og at det er noe jeg bare MÅ fortsette med, fordi Guds kjærlighet driver frykten ut. Jeg har sunget for 4 stk som sovnet mens jeg sang. Og det var ikke hvem som helst, de hadde hver sine plager. Angst, bekymring, uro, stess... Seieren i min egen kamp skapte fred i atmosfæren, fordi Jesus er seierherren. Jeg skal vinne kamp over det onde når jeg synger. For lovsang, en sang som priser vår Herre, er det største våpenet mot det onde. Ikke minst hvile. Å klare å hvile er en seier i seg selv har jeg lest. Å hvile er et under når alt satan vil er å lage krig og elendighet både fysisk og psykisk. Å vite alt dette, kan seire i seg selv, for da vet jeg hvordan jeg kan invitere Gud til dette hjem og til denne sjelen. Amen
Bilde er fra filmen venninna mi filmet når jeg var på besøk hos henne når hun hadde nylig angst. Det var en fin opplevelse. Noe jeg vil fortsette med, å ta med gitaren og reise til de bekymrende hjemmeværende, å spre Guds kjærlighet og hvile gjennom musikken. Redde liv, gjøre det som andre erstatter med et "velykket liv" jeg satser på det umulige, for det som er umulig for mennesker er mulig for Gud... så når jeg går med Gud, tett med Gud, blir det mulig likevel. Og Gud kan bruke meg, av de kjeldne, fordi jeg valgte å stole på han, valgte å risikere og ofre mye, mye av min jordiske rikdom, for å tjene han, fordi jeg tror det er med å gi meg EKTE lykke =) Jess!
 Første intim konsert
tor.17.03.16 // 21.53
Da var det over. I dag hadde jeg min første intim konsert på Cafe Motta i UIO basen (gamle fenglset) i skien. Noe jeg har ventet lenge på. Enkelt og greit. Jeg hadde forberedt meg stort, viss jeg fikk et ivrig publikum, så ville jeg dele litt om sangene. Men også var jeg forberedt på å bare synge sangene viss folk bare var sosiale og ingen satte seg kun for å lytte. Det var mange muntlig som sa de ville komme.. og flere på facebook arrangementet mitt. Jeg hadde jo laget alle sangene, så ville jo folk skulle høre dem, de er jo ikke bare for meg selv, liksom ville gi dem litt vekk. Jeg drøyde en halvtime fordi det var liksom så få, og så få av mine venner som hadde lovt å komme for å høre på meg, så ville gi dem tid å komme viss det var flere som kom for å høre. Mamma og pappa kom =) Og 2 venner av familien. De kom for å høre på meg. Og det ble det jo litt stemning av. Jeg lo et par ganger i mikrofonen. Fordi de klappet så ivrig etter hver sang, da ble jeg nesten litt flau. Så det måtte jeg ta bilde av hehe.
Det var en fin opplevelse, jeg ble kjent med nervene, som faktisk ikke var stort ille, jeg ble tryggere på scenen, tryggere med mikrofonen og tryggere på å utrykke meg. Jeg var bare ikke så vant med å synge så forsiktig, jeg pleier å gi mye mer. Men andre som hadde hørt meg og ville respondere sa jo at jeg gjorde en bra jobb, det var jo passende for stemningen og jeg brydde meg ikke så mye over mine små feil. Jeg var ikke så nøye, jeg skjerpet meg ikke opp... eneste var at jeg prøvde så godt jeg kunne å tenke over det jeg sang at jeg husket teksten, og at jeg spilte riktig... Ofte går det automatisk og jeg glemmer å tenke over det så jeg ikke skal spille feil. For fort gjort å spille feil viss det bare går av seg selv, men å tenke over det så er jeg litt mer sikra. Jeg filma det også. Kan kanskje dermed legge ut små klipp av det og eventuelt reklamere et sted? Under lydsjekken før, så sang jeg bare noe fritt.. og det førte til en tekst og melodi som jeg likte, så jeg gjentok den så mange ganger for å huske den. Og jeg måtte gå bort å filme det... så jeg kanskje kan jobbe videre med den til en ny sang. Jeg vil gjøre det mer seriøst igjen senere. Til høsten, å få noen til å spille og jeg synger fritt hele kvelden, for ikke så mange følger med på hva jeg synger uansett. Men jeg får øvd meg godt med publikum, og de som trenger budskapet kan Gud nå. Selvsagt er jeg små skuffa at så mange venner som sa de skulle komme, ikke kom. Men tenker at dette forberedte Gud også, han visste hva han ville bruke denne kvelden til for meg. Hadde han satt et stort publikum der hadde jeg kanskje bare blitt mer usikker og utrygg siden dette var første gang, men her fikk jeg jo roet meg ned og gjort det veldig på min måte, det var ingen som hadde forventninger, nettopp. Hadde det vært et stort publikum så hadde jeg jo følt de hadde større forventninger, til show, til bra tekst, bra stemme, ingen feil. Men siden så få faktisk fulgte med, så var det jo som å synge hjemme i stua, jeg bare måtte være forsiktig, så folk klarte å prate hehe. Så det var slik det gikk. Jeg sang vel ca 6 selvskrevne låter, og kanskje et par bom i hver, men det gikk kanskje bedre enn forventet, jeg husket det meste. Deilig å være mer tryggere med både spilling og synging i slike annledninger. Var jo redd for å få hjerne teppe. Lett å glemme tekst når man er på scenen slik. Mamma og pappa skrøyt veldig de likte veldig å høre meg slik, var jo stolte av meg da, ja jeg hadde vært enda mer skuffet viss ikke de kom. De var publikummet mitt, de jeg lente meg på. Pratet knapt med noen andre. Men en av samboeren mine var der, og en annen kompis kom jo for å høre på, men han var jo sosial.

Jo.. etter konserten min, så kom jeg i prat med et nytt fjes som satt med en jeg kjente. Hun var tydligvis også musiker, så var vanskelig å gå når vi kom i en slik god samtale. Vi ble venner på facebook. Jeg ser selvsagt flere som drømmer om det samme. Bare kjedelig hu skal flytte til Bergen i sommer. Men fullt mulig å ta en skikkelig prat snart uansett. Hun også savner noen å dele drømmene sine med. Og nylig at jeg ville begynne å søke noen venninner faktisk å gå sammen med. For har jo 2 gutter, men kjenner vel det vil bli lettere å gå med en venninne.. så får prøve å inspirere hverandre snart. Så får vi se =)
Gitar øving
tor.10.03.16 // 16.32
Nå har jeg sittet her en stund med fornyet motivasjon i musikken =) En ganske så fersk kamerat av meg har inspirert meg masse. Jeg har allerede da rukket å sitti flere timer å øvd skalaer på gitaren en dag her tidligere. Og dag kopiert akkorder jeg ikke kan så godt fra sanger jeg liker for utskrift for å øve. Jeg har nemlig lagd to spille lister, en på youtube kalt Backing Tracks og på spotify jeg kaller for Gitar Chords. For det motiverer faktisk å ha en spilleliste med oppmuntrende musikk som jeg kan øve oppå. Så når jeg også da øver de ukjente akkordene på en sang jeg liker, så kan jeg jo også øve å bruke det jeg har lært fra skalaene for fingerspilling. En dag besøker jeg kammeraten min igjen og inponerer han og vi kan jambe sammen =) Dette er moro. Og i dag er det bare en uke til jeg skal ha konsert på Cafe Motta. Gleder meg og det blir spennende. Fikk også skrevet inn påbegynte sanger her på Kladd, så jeg har noe å gå etter viss jeg vil jobbe med sanger.
Pop Rock Backing Track in G. Denne har jeg øvd mest på som det er et eksempel av under
Over er skalaen som jeg øver etter på gitaren. Så dette er moro.

// Januar //

Filmet til musikkvideo
lør.23.jan.16 // 22:54
Ja... mer rakk jeg ikke for i kveld gitt. Men jeg kom langt =) Jeg fikk endelig filmet til sangen A Brighter Day som jeg hadde sunget inn i studio. Jeg som har gledet meg så til å gjøre det om til en musikkvideo hvor jeg har med meg og min bror som barn. En bønn for min kjære bror. Jeg måtte opp der to ganger, for viste seg at det hørtes jo mest ut som finger spill og jeg spilte vanlig... så da gikk jeg opp, tente alle lysene på nytt og spilte alt om igjen, hele 3 ganger for å være sikker. Og endelig så klarte jeg jo også å spille og synge nesten alt rett. Bra øvelse det der altså. Så da fikk jeg lagt det inn på dataen, men prosjektet var jo borte, der jeg hadde klippet klart masse av filmene av meg og broren min. Men jaja, var kanskje greit å begynne helt på nytt av og starte med det jeg filmet på loftet, ha det underst. Jeg bare satte det i synk til musikken, før jeg også fant noen fine øyeblikk jeg tok skjermbilder av. Det var litt av en god stemning der oppe, så nå ble det nye forsidebilder og en god fremvisning på meg og min musikk. Har jo så lite bilder av meg som synger og gjør det jeg liker aller best. Så et skritt videre. Jeg skal jo satse på mitt nå, spennende.
Ellers siden sist. Jo jeg fikk ringt han i teamet mitt forrige søndag og fortalte hvordan jeg kom frem til valget å slutte i lovsangsteamet. Og det spesielle var at han i desember, sikkert samme tid som jeg glei inn i Gulset kirken, så fikk han i temaet for seg "Miriam er på vei ut av teamet" Han mente dette var fra Gud og ble forberedt på at jeg kom til å ta denne avgjørelsen. Så han var svært enig i dette, jeg vil jo ikke bli dratt feil vei. Så jeg kommer heller til å få videre hjelp til disse egne låtene mine. Og ikke lenge tiden etter, skrev jeg til Karoline fra Cafe Motta, en leder der, for å kunne kanskje ha første intim konsert der. De skal til utlandet etter mars, så da blir det vel i mars en gang? Ikke lenge til... men en start, uansett om jeg failer... og jeg kan invitere venner som støtter meg, og tror det kan bli et bra publikum. Så da har jeg noe å jobbe meg frem til. Skal lage en ny kategori på musikk siden her nå som jeg kaller Opptredener... ellernoe.. Der jeg skriver når og hvor jeg kommer til å opptre og hvor jeg har vært. Så blir spennende. Og at jeg nå har fått nye bilder jeg kan bruke på eksempel plakat. Jeg er veldig fornøyd med den redigerte, den vil jeg bruke til Cafe Motta plakaten. A Brighter Day. Love It!
Jeg var også nysgjerrig om jeg klarte å finne akkordene til en av mine andre sanger jeg lagde ut fra en beat på youtube. Og det klarte jeg. Så da er jeg et skritt videre der også. Jeg prøvde å lære videre på gitaren, men da fikk jeg vondt i hendene... Syntes jo gitar låter bedre... og tror ikke jeg vil sitte fast bak et piano på noen opptredener... Men at jeg kanskje får noen andre til å spille. Så dette er bra. Et kort klipp av spillingen min finner du under.
Jeg er ikke Lovsangsleder
lør.16.jan.16 // 11.28

Nå har det skjedd noe siden sist! Kunne skrevet dette tidligere, og burde kanskje ventet til i morgen... Men i dag jeg har tid, i morgen har jeg kanskje ikke tid.

For akkurat en uke siden, den 9.Januar (Ja det er noen dager siden nå...) Så hadde vi vår andre fremføring som lovsangsledere i Kragerø. Dette var et stort og spennende steg for oss siden vi hadde øvd hele høsten. Jeg hadde i forveien dratt til Kviteseid og overnattet hos en venninne på besøk før jeg kjørte videre alene til Kragerø den kvelden kl.19 for vi skulle lede kl.22. Ville komme i god tid i forveien fordi en av dem i teamet pluss ungdomspastoren fra menigheten jeg hadde begynt i, skulle visst lede timen før oss. Da fikk jeg lest i bibelen, sunget og danset som publikum og varmet meg opp. Bilde er fra de som sang før oss. Så kom vi på, og vi begynte med en fengende låt de begynte å danse litt etter. Videre etter et par låter klappet publikum også fordi de syntes vi var så flinke. Det var oppmuntrende. Da vi kom til siste sang den timen sang en av dem feil på min strofe, så jeg datt ut hver gang. Det var litt irriterende, ellers syntes jeg det gikk bra, foruten at jeg følte jeg skjalv i stemmen noen ganger. Det var ikke full satt kirke, dette var en 24 timers bønn og lovsang åpen kirke hvor jeg også møtte 3 kjente fjes jeg kunne ta en liten prat med. En av dem skulle blant annet lede den siste timen etter oss til 00 om natten. Under den siste timen var jeg også litt sosial i cafeen ved siden av. Jeg hadde selv tenkt ut tanken å spørre om ungdomspastoren ville sitte på med hjem, siden jeg var alene, men før jeg fikk det til var han fra teamet mitt fremme med ideen fordi han hadde så full bil.


Så klarte vi få opp den sammenfryste bakluken opp til slutt for å legge inn instrumentene hans og begynte å kjøre hjemover. Vi hadde ikke kjørt langt før det var mange lys som blinket bak oss, og vi stoppet for politiet. "Jeg skal bare ta en kontroll sjekk" Sa politikvinnen. "Kan jeg få se førerkortet" Jeg fant det i baksetet. "Er du herfra?" "Nei, fra Skien" "Hva gjorde dere her da?" "Ledet lovsang i den kirken der oppe, så nå skal vi hjem igjen" "Kjørte du forsiktig på grunn av føret eller?" "Ja, hadde nettopp begynt å kjøre, og tok fram gps-en, det sto at det var en rundkjøring der, men den var knapt jeg så, så da krongla jeg lit" "ja var bare greit å vite" Hun var tydligvis kanskje litt i undring for om jeg var beruset ellernoe. Så fikk vi kjøre videre. Han satt selvsagt og små flira når jeg kom inn igjen, men jeg var bestemt på at jeg ikke var nervøs. Vi pratet masse på hjem turen og han tok frem det igjen hvilken sanger han hadde oppfattet at jeg var. Og det var da jeg begynte å skjønne hva jeg hadde kastet bort tiden på. "Du synger fint, men det er vanskelig å følge med når du synger." Av egen erfaring er vi artister, ikke lovsangsledere. Og det var en tanke jeg begynte å smake på.


Kom igjen innom lovsangsøvelsen sist mandag og da begynte jeg veldig å kjenne hva han hadde prøvd å få meg til å innse. Jeg måtte ta frem mobilen og skrive et par innlegg til han. For jeg kjente at jeg var å kastet bort tiden, at det var på tide å satse riktig. Ikke gjøre det riktige på feil sted, men faktisk gjøre det riktige for å komme meg fremover, ikke bare stå stille og gjøre folk missfornøyde. Det var nemlig akkurat det han i teamet også tok frem. Han syntes jeg gjorde den dårligste synge jobben, nettopp fordi det var vanskelig å følge. Det var fint, men bare litt min egen greie. Og det er forsåvidt bra det også, men jeg trenger kanskje en sjappere låt... jeg er artist! Jeg måtte jo bare skjønne dette... de ville klart gjøre det de kunne for å få meg til å lede sammen med dem, men jeg kjente at dette var ikke verdt å satse på lenger. Men hele veien har jeg jo kjent at jeg ikke har hatt hjerte til å slutte for de alle brenner jo så for at jeg skal være med dem, de gleder seg så over at jeg er der. Det rareste av alt da var jo at akkurat denne kvelden kom det inn en ny en som sang alt. Og det er noe jeg har sunget mye av i teamet. Jeg kunne dermed forundre meg om det var Gud som ville hinte til at det var også etter hans plan, så han sendte en som kunne ta min plass. Da vi gikk til å synge, sto jeg sammen med hu her nye og da hun skulle lære alt stemmen, var det flaks at de vi øvde på var de jeg sang alt på, så jeg lærte henne alten og visket henne i øret "Jeg tenker å slutte, så da kan du ta over stemmen min, men ikke si det..." Dette var en spesiell opplevelse. Men det som også var oppmuntrende, var at under samme stund hadde jeg skrevet mye med ungdomspastoren i kirken jeg var på vei til å starte i, og avtalt av vi skulle begynne å sammarbeide, oppmuntre hverandre og kanskje til og med arrangere små intim konserter sammen, så jeg kan få frem artist kallet mitt. Det gledet meg og jeg kjente Guds fred over den vanskelige avgjørelsen. Jeg håpet kanskje å snakke med mer han og at han kanskje kunne vært med innom øvelsen å fortelle. Men planen er dermed i morgen å ta telefon til den ene i teamet som støtter meg mest i valgene mine og som først og fremst fikk meg inn der. Jeg vil fortelle alt dette og legge ut at jeg vil ikke kaste bort tiden på å satse på noe jeg ikke er og stå stille med det, jeg vil klare å fokusere på det jeg er, slik at jeg kan lyktes. Han vil nok støtte meg i det valget. Og det er spennende og underlig at jeg kanskje allerede har kommet langt med å innse dette. Jeg tør ikke å komme på øvelsen, for jeg vil ikke ha noe motgang. Men kommer gjerne på sosial kvelder for å fortsatt være sammen i det miljøet. Men flere ting har jo ikke helt stemt, og det er jo også aldersgruppen, målgruppen. Alle er jo i 40 åra og det hadde nok blitt en del Gudstjenester såfall å synge for, men jeg er ungdommelig, jeg vil få ungdommer til å danse. Og da jeg snakket videre med en av ungdommene i kirken jeg vil starte i, så sa hun anngående nyttårsaftens lovsangstund at at hun sang ikke med meg fordi hun var så distrahert av at jeg sang, og at det var så fint, at hun ble så rolig og bare satt og nøyt det. Slik jeg også opplevde det da jeg sang der på scenen, de satt så frefulle alle sammen. Og pastoren sa jo at jeg ja gjør jo  min greie. Det er ikke negativt, bare litt kjedelig for de som vil være med å synge. Jeg ville jo egentlig med glede lære å synge så de kan være med å synge.... men da kan jeg kanskje ødelegge utviklingen jeg har som artist. Så jeg vil bare ta det som alene fokus nå. Så som hintet, blir det nok heller ikke noe lovsangsledelse i kirken jeg vil starte i. De trenger lovsangsledere, men han forstår godt posisjonen min. Dette var spennende å lære og en lettelse. I morgen blir avgjørelsen gjort. Må Gud være med meg og velsigne meg videre som Artist =D Det er tydelig at det er det Gud vil ha meg til!
Ledet lovsang Nyttårsaften
fre.01.jan.16 // 21.25
Dette var et nytt steg for meg. Jeg gledet meg over at jeg hadde fått en utfordring til å utvikle meg og til å vise meg frem. Det var 40 gjester og da klokken nærmet seg 21 var det møte, jeg skulle ha lovsang og pastoren skulle ha tale. Jeg hadde 4 sanger før talen på piano og 3 etter på gitar. 2 egne låter og 1-2 som også kanskje var litt ukjent for fleste av dem. Det gikk veldig bra syntes jeg selv om jeg bommet mange ganger, men jeg var fornøyd med å ikke la meg selv bry over dette, jeg beholdt meg rolig og visste at dette var en start som ville få blomstre når jeg ville få utfordre meg videre fremover. Etter møte ville jeg gjerne ha tilbakemeldinger fra pastoren og dette ga han meg gledelig uten at jeg ba om det. Jeg visste det var noe jeg kunne slite med, som takt og min egen måte å synge på. Han kallte det artistisk, jeg er litt mer artist enn en lovsangsleder for en si. Og jeg liker det jo egentlig ikke, å skulle hakke så ned fra min komfårsone for at flere skal få være med å synge, ja jeg er kanskje litt egoistisk der. Men mitt hjerte kaller for å bruke det på min måte, selv om salen også vil bruke sitt hjerte. Det er klart Gud vil hjelpe meg dette året som kommer. Nå har jeg både overbevist meg selv og de i denne nye menigheten at dette er noe jeg kan, jeg mener, at jeg kan synge og at jeg kan spille... men å lede andre i lovsang, får bli det jeg skal sterkest lære bedre om. Så regner med jeg kan bli videre utfordret, men da som et team, at vi er flere og lager sammen et samspill. Jeg hadde også vendt meg til å ikke forvendte tilbakemeldinger. Jeg ble faktisk veldig rolig etter dette møtet. Før møtet var jeg veldig på farta rundt middagsbordene, rastløs og eventyrlysten. Mens etter møtet ville jeg bare nyte roen som hadde omfavnet meg. Et par sa at de syntes jeg var utrolig flink til å synge mens også spesielt den første sangen jeg sang som jeg hadde laget selv var visst veldig velykket, de likte teksten veldig godt. (I am here to say Yes) Jeg som selv syntes den siste jeg hadde laget var best (Keep On). Men min sterkeste plan og ønske var å gi rom for Den Hellige Ånd å komme. Det var leit ikke mange kanskje klarte å følge med på lovsangen til å synge. Men en god start på det som Gud sikkert har i planene videre for meg.
Noen av sangene jeg sang:
Videre vil jeg dele gleden over håpet på mye mer prioriteringer av utvikling for sangene mine. Jeg har et sted å gå til for å jobbe med mine egne låter også. Som ny ungdomsleder kommer jeg til å være i denne kirken oftere og jeg vil alltid ta med meg perm slik at jeg kan gå til pianoet og finne akorder og dikte videre på sanger samt øve. Så dette blir VELDIG spennende!