Opprettet 15. August 2015

MiriMoro

Når man har mye å gi

- Blogg - 2015

Oppdatert: 05.nov.15
..........................................................................................................................................................................

2015

..........................................................................................................................................................................

ReFocus Relax-kveld 11.sept

12.sept.15 - 1200
For en kveld glemte jeg hovedgrunnen til at jeg ville ta bilder på ungdoms møtene jeg besøkte. Jeg har jo funnet frem en gammel uskrevet bok jeg ville bruke til menighets dagbok for å sitere hvordan kvelden er til å gjøre plass til Guds hensikter med å ha meg plassert der. Dermed vil jeg også fylle sidene med bilder. Men akkurat den grunnen glemte jeg. Jeg hadde med mitt nye kamera, men dette er et helt nytt sted, så jeg var selvsagt i mer fokus for å bli kjent, ved å VÆRE meg... Når jeg var på Troens Liv kjente jeg jo over halvparten og de var like ivrige med å stille seg foran kameraet. Men det føltes litt annerledes nå, selv om jeg hadde det supert. Jeg hadde jo ikke med boken, så skal jeg likevel sitere uten bilder? Jeg vil uansett forhånds fortelle her.. for det var en fantastisk opplevelse selv om jeg fort kan være litt vel åpen og personlig. Men følte det var TYDELIG at Gud hadde en plan for hvorfor jeg var der.


En av planene jeg tror sterkest var å bli kjent, både for meg å bli kjent med dem, og de bli kjent med meg... for det jeg skal med fremtiden trenger en slik STØRRE omgangskrets. Jeg kan allerede føle meg litt populær og super omgjengelig. Jeg skal ikke være egoistisk. Men jo flere støttespillere jo mer vil jeg nå toppen. Vel på toppen er det kanskje ikke mer å innhente "Thats It?" sitert fra sangen til Paul Colman. Jeg må bare følge Guds hjerte. Men spennende var det og jeg ble overrasket over meg selv. Torsdag var jeg så sliten at jeg vurderte å ikke gjøre noe i helgen for å samle nye krefter. Derfor valgte jeg allikevel Relax- kveld fremfor stor møte i Langesund kirke... nettopp fordi jeg trengte en Relax-kveld uten å kjempe for å holde meg våken av å sitte og høre og se på en som taler Derfor valgte jeg ReFocus.. også fordi en av dem jeg ble kjent med sist spurte etter meg. Sist jeg var der, kom jeg i kontakt med 2 stk som ville fortsette å kommunisere hehe.. Og når en av hoved lederene så meg mer tilbakeholden på Ansgarskolen fikk nå se mitt sannerlige jeg, ble jeg jo selvsagt veldig glad innvendig.


Jeg gikk en tur inn på kjøkkenet og så de eldste vokne var i sving med pizza bakingen. Jeg skulle ikke ha mat, men de ville gjerne servere meg, så de fikk jo fort nyss med mitt sære kosthold, så en vanlig teit og god samtale emne. Men han fars Egnes som jeg kaller han, far til flere gode leirvenner, nevnte han hadde fortalt om meg, hu dama bekreftet, "hu andre Miriam, at det var deg" for datteren hennes het visst også Miriam. Og like så kom hu, vi hilste gledelig og siden den kvelden var hu stolt over å presentere meg fremfor de andre, at vi var 2 Miriam-er. Men da når jeg hoppet inn for noen andre under en ligretto spill, arvet jeg navnet til forrige spiller.. litt fortvilende og forvirrende, men Kjersti lettet hjertet mitt med at det var jo for å kunne skille oss 2 Miriammer... samtidig litt teit, for jeg vil jo være Miriam jeg også.. men jeg ble kalt for Synne, eller var det Sunniva? Så ja, dermed lærte jeg jo litt flere navn. Så som vanlig jeg pleier med Menighets daboka skriver jeg også ned navn av dem jeg hilser på, men er fort å glemme.. skal vi se. Først å fremst kan jeg jo si at kjent for som var der var: Are, Kjersti, Far Egnes, Hanna Marie, Rebecca. Nye jeg ble kjent med var: Miriam, Sunniva, Hege, æsj, husker ikke navna. Det hadde jeg vært sjærpa på viss jeg husket å fokusere på menighets dagboka mi. Hver gang jeg hilser på folk så gjentar jeg navnet og prøver å huske så godt jeg kan. Men fikk fort gleden da jeg kom å hilste på to jenter som så på at to andre jenter spilte airhockey. Da de byttet hilste jeg på de andre. Jeg pratet lett med, glad for at det funket å være og likevel klare å ta initiativ og lede samtaler, som jeg mindre klarte før i min psykisk slitne periode. Men som jeg sa til Hanna Marie.. Jeg ble jo tippet å ha ADHD i starten av Ansgarskolen fordi jeg var hyper, men det var fordi jeg fikk en ny start, hvor godt jeg likte å bli kjent med nye, å ikke bli dømt fordi ingen kjenner meg jo. Jeg måtte ta ekstra pust inni mellom, for jeg kjente innsiden var svært gira. Ikke lenge etter gikk jeg jo til gutta som hadde satt seg med hver sin pc. "Er det Dataparty? Hva skal dere spille? Jeg husker jeg var på dataparty, var meg og 50 gutter, de spilte CS men det likte ikke jeg, så jeg spilte bil spill.. næmmen jøss, har du farge lys på dastaturet, kuuul!" Var som om jeg kjente dem allerede.


Det var overnatting med natt film, men ikke for dem som ikke hadde betalt... så jeg dro dermed da 11.30. Det ble servert pizza, tortilla chips og brownies. Ble spilt ligretto, alias junior, airhockey, bordtennis, gitar hero og streamet fra nett pastoren som talte i en annen by menighet.


Takk Gud for det brennende hjertet jeg hadde for disse menneskene. Fikk noen gode samtaler, spesielt med en som utga seg for å være homofil, første gang jeg lettet mine tanker og tro over viktigheten bak maskulin kjærlighet som Gud ønsker vi skal motta fordi HAN er også i den maskuline kjærligheten nødvendig for et kvinnerhjerte å bli hel, og hvordan kjærlighet er et valg fordi Gud vil vi skal velge å elske han, ikke fordi vi må. Ja, trenger ikke skrive mer om akkurat det. Men selv om det ikke var lett, så er jeg glad for å få dype samtaler med ukjente om tro og som jeg kan bevare vennskap med.


Veldig fin kveld!