Opprettet 15. August 2015

MiriMoro

Når man har mye å gi

- Blogg - 2016

Oppdatert: 24.april.16
..........................................................................................................................................................................

2016

..........................................................................................................................................................................

Januar

24.jan.16 // 15:57 // Hvor får man påfylll
Jeg er en som liker å bli kjent med nye folk, jeg får en ny start, folk er nysgjerrig og jeg har stadig med meg et godt første inntrykk. Men så kan det kanskje gå en tid, og folk bemerker jeg har mye å bære på? Kjenner de jeg prøver å legge det fra meg? Føler folk jeg legger det på dem? Livet er ikke alltid så lett å leve bestandig da likevel selv om jeg har mange venner, jeg har bare ikke så mange jeg føler er villige til å gi når jeg spør... Eksempel slike gode reservebrødre. Jeg har mange av dem som vil være med meg, ber meg på cafe og slikt og vil finne på ting, men det er som regel av dem som kanskje henger litt etter, jeg kan føle jeg gir mer enn jeg får. Mens de jeg hinter til og spør, som jeg tror er gjensidig og jeg vil bli oppmuntret av å være med, føler jeg en viss avvisning fra likevel. Det er som om jeg står midt i mellom og ingen klarer å nå til det gjensidige. For jeg har hatt en syk bror i over 10 år nå, så klart jeg lengter etter noen storebrødre som vil sette av tid til meg og bare være en venn. Men jeg er kanskje flink til å rote det til, og en alvorlig prat er alltid vanskelig å få til. Jeg kommer hjem i dag og vet liksom ikke hvordan jeg skal innhente meg riktig slik at jeg kan nå dem jeg vil nå for å få det gjensidige ønske enn å bare måtte stå og gi og gi og tømme seg så jeg blir vinklete i ubalanse. Jeg er kanskje for dårlig til å ta initiativ til voksne åndelige reserve foreldre til å være med å be og lytte til meg. Vil jo ikke ta initiativ før jeg vet det vil funke på den retningen jeg ønsker. Jeg vet jeg skal søke Gud, selvsagt kanskje lite flink til det og ikke helt vet hvordan som funker til rett vekst. Men jeg vet jeg brenner for bibel pugge kortene mine. Jeg flerproduserte dem i samme slengen så flere kan meditere på Guds Ord på samme måten, men jeg har ikke vært særlig flink til å reklamere enda. Og jeg kan dem utenat nå så er jo egentlig på tide å lage nye. Men planen var jo å selge de 100 seriene først. Ja, det kan kunne ta en evighet :P Men at jeg ikke er smart nok til å forhånds lage neste serie og bare lage det på papir? Jeg ser jo det har hjulpet meg tidligere da jeg sto alene med en alkoholiker med 2 diagnoser som bodde hos meg, da mediterte jeg på de rette ordene kan man si. Jeg må bare si jeg tror det noe av det som skulle til, å stå for Guds Ord og minne seg selv på det. For jeg føler jo jeg vet hvem jeg er og kan være et forbilde. Jeg er kanskje bare ikke så flink til å slik, ta en åndelig veiledning? Jeg vil vokse. Så jeg bestemmer meg for å lage videre seriene i bibel pugge kort til meg selv, og ha de klare når de siste flerproduserte fra 1-eneren er solgt ut. Jeg vil også fortsette på boken om barndomsforelskelsen min, få Jesus til å minne meg på hvor verdifull jeg er, derfor han sendte denne gutten. Jesus ville si meg noe som har ligget og rugt inni meg hele veien. Og skulle så gjerne lagd en film om det, den vakreste barndomsforelskelses filmen som bare er til å gi glede og varme. Men denne gutten bare forsvant, og nå etter 14 år så er han ikke å få møte igjen. Han svarer ikke, vi som hadde en avtale, han feiget ut, men han innrømte han også var forelsket. Etter så mange år uten kjæreste noen sinne, har jeg jo blitt avvist utallige ganger. Jeg vil ikke gå rundt med falske forhåpninger lengre, det er som å gå rundt med en løgn, og det gjør ikke godt. Jeg vil ta det opp så fort som mulig, og jeg kommer til å bli avvist igjen. Men heller nå enn å bli mer såret senere. Og jeg er vant til det, jeg har allerede sår, så hvordan ser jeg såret gro? Gud skapte oss mennesker til å være Jesu armer og føtter... hvordan kan jeg ta i bruk dem når jeg kunne trengt en klem som kunne være plaster på sår mange år tilbake. Ja det er et misterium og jeg skulle gjerne skrevet mange bøker som jeg kunne hjelpe andre i dette temaet. Når man gir og gir og gir og så nesten får litt tilbake, men bare nesten får... man vet at man fortjener så ubeskrivelig mye og samtidig vet man at man vil få lønn i himmelen, så hvorfor kreve noe her på jorden. Men når man hører man ikke er klar for å være leder, eller noen trekker seg unna når man har lyst til å bare være venner og ha det gøy, så ser jeg jo selv at jeg skulle gjerne hatt det lille ekstra. Hva er det som mangler? Gud vet, jeg må bare søke mer og spørre han også. Når man møter en som er så lik en selv, men likevel så trekker personen seg unna, det kan jo ikke være noe spesielt galt da viss man egentlig er ganske like? Men innser kanskje jeg har for mye tungt å bære på og siden vi er like, kanskje for mye ønsker å bare dele det med vedkommende, å stå sammen for å bli sterkere blant de vi skal nå. Har jeg ikke lært å legge det på Gud? Så Gud, kan du lære meg? Jeg har kanskje dette å jobbe med... å få påfyll nok til å bli en stående og åndelig god leder igjen. Og bli flinkere til å snakke I Ordet <3